Endret: 13. januar 2012
NAV/IPS-ansatte i Sør-Trøndelag
SATSER PÅ ARBEID: F.v. Sverre Aasbak (NAV Østbyen Trondheim), Rakel Polden (NAV Lerkendal Trondheim), Marit Bøe Olsborg (NAV Sør-Trøndelag), Heidi Fossen (NAV Sør-Trøndelag) og Roar Aune (leder NAV Klæbu). Foto: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

11 millioner til Individuell Jobbstøtte

11 millioner til Individuell Jobbstøtte

17 prosjekter, alle med fokus på å få mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer raskt ut i ordinært arbeid og med ordinær lønn, har fått tildelt til sammen 11 millioner kroner fra Helsedirektoratet.

-Vi har mange brukere med store psykiske lidelser og rusproblemer. Vi jobber for at flest mulig skal komme seg ut i ordinært arbeid eller utdanning, sier prosjektmedarbeider ved NAV Østbyen i Trondheim, Sverre Aasbak, til napha.no.

17 prosjekter

Hans prosjekt er ett av totalt 17 prosjekter på landsbasis som har fått midler av Helsedirektoratet til å drive tiltak basert på modellen Individuell Jobbstøtte (Individual Placement and Support - IPS).

Arbeid og behandling

Kjernen i IPS-modellen er at mennesker med alvorlige psykiske lidelser kommer seg raskest mulig ut i vanlig arbeid, og får behandling parallellt med at de er i jobb, til forskjell fra den mer tradisjonelle fremgangsmåten med først å gjennomføre medisinsk behandling for så å tenke aktiv samfunnsdeltakelse.

Sju hovedprinsipper

IPS-modellen består av sju hovedprinsipper:

  • Deltakelse i IPS er basert på eget valg
  • IPS-tjenestene integreres med behandling innen psykisk helsevern
  • Målet er en vanlig jobb
  • Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader
  • Jobbsøking begynner rett etter at deltakeren uttrykker interesse for å jobbe
  • Kontinuerlig oppfølging over tid
  • Deltakerens ønsker er viktige

-Gode resultater

-IPS har vist gode resultater internasjonalt. Foreløpig har vi ikke startet med IPS-utprøving i Norge. Som et første skritt mot en større satsing på IPS har vi nå bevilget midler til prosjekter som er basert på IPS-modellen, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Lisbet Waade.

Kvalitetsskala

Det finnes en kvalitetsskala som viser hva som skal til for å oppfylle kravene i IPS-modellen fullt ut. Ett sentralt element er tett samarbeid mellom behandlingsapparatet og de som forsøker å hjelpe brukeren ut i jobb.

Lager sin egen plan

-Vår hovedmålgruppe er de i alderen 16-35 år. De gjennomgår et fire ukers refleksjonskurs, der de skriver sin egen handlingsplan for hvordan de vil komme seg ut i ordinært arbeid. Vi tror på at folk kan bli friske mens de er i arbeid, sier Sverre Aasbak.

-Forskjellige behov

Han forteller at NAV Østbyen i Trondheim har tett kontakt med næringslivet, men at de bevisst ikke har faste avtaler med noen om praksisplasser.

-Brukerne har forskjellige behov, og vi forsøker å finne arbeid som er så godt individuelt tilpasset som mulig. Hadde vi hatt faste avtaler ville det blitt en forventning om å fylle opp plassene, og opplegget ville blitt mer standardisert og mindre tilpasset den enkeltes behov, mener Aasbak.

Samarbeid med behandlingsapparatet

Prosjektet hans ønsker å knytte til seg et distriktpsykiatrisk senter (DPS) i et samarbeidsforum.

-Får vi med oss behandlingsapparatet vil arbeidsgiverne bli tryggere på å ta inn våre brukere, mener Aasbak, og trekker frem et eksempel:

-Vi har samarbeid med en større bedrift i Trondheim, der vi hadde utplassert en av deltakerne i prosjektet vårt. Personen var tilsynelatende frisk, men utviklet psykose, og det endte med tvangsinnleggelse. Hadde vi hatt et behandlingsapparat og oppfølgingstjenesten tettere på oss kunne vi oppdaget dette raskere, og løst saken bedre før det ble et stort problem både for brukeren selv og for arbeidsgiveren, påpeker Aasbak.

Brukermedvirkning

I samarbeidet med DPS-et blir det viktig å få med brukerrepresentanter, mener han:

-Vi har flere brukere som har vært innlagt på tvang, og som kjenner utfordringene. De har samtidig store ressurser, som vil komme til nytte i et slikt samarbeid mellom oss i NAV og behandlingsapparatet, sier Aasbak.

Trygge arbeidsgivere

På en samling i Trondheim 13. januar presenterte Aasbak arbeidsprosjektet til NAV Østbyen, sammen med representanter fra de to andre prosjektene i Sør-Trøndelag som har fått midler fra Helsedirektoratet til å satse på IPS-relaterte tiltak: NAV Lerkendal og NAV Klæbu og Melhus.

-Det er utrolig viktig å gjøre arbeidsgiverne trygge. Derfor har de et telefonnummer de alltid kan ringe og vite at de når oss om det oppstår utfordringer knyttet til deltakere i prosjektet vårt som jobber hos dem, sier Rakel Polden, prosjektkoordinator for et ungdomsprosjekt ved NAV Lerkendal som har fått prosjektmidler.

-Fast kontaktperson

-Også det at alle brukerne har en fast kontaktperson i NAV er viktig, påpeker leder for NAV Klæbu, Roar Aune.

Forskjellige prosjekter

Heidi Fossen er sammen med Marit Bøe Olsborg fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i NAV Sør-Trøndelag.

-Prosjektene som har fått midler er litt forskjellige, men felles for dem er at de skal prøve å ta i bruk mest mulig av IPS-elementene, sier Fossen.

Utplassert hos NAPHA

Fossen er forøvrig utplassert for en periode hos NAPHA, for å styrke senterets satsing på arbeid. Les mer om denne satsingen og Fossens rolle i denne på napha.no.

INDIVIDUELL JOBBSTØTTE
  • Individuell Jobbstøtte (IPS) er en systematisk måte å jobbe på for å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
  • Det er utarbeidet en kvalitetsskala for IPS.
  • 17 prosjekter har fått til sammen 11 millioner kroner fra Helsedirektoratet til å drive IPS-relaterte tiltak, i disse fylkene: Rogaland (2), Nordland (1), Aust-Agder (1), Sør-Trøndelag (3), Oppland (1), Hedmark (1), Akershus (2), Finnmark (1), Møre og Romsdal (1), Hordaland (1), Buskerud (1), Vestfold (2).
Lisbet Waade, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen