Organiseringen av det psykiske helsearbeidet i norske kommuner ser ikke ut til å ha endret seg vesentlig etter at Opptrappingsplanen ble avsluttet for fire år siden, viser ny rapport.
-Vårt oppdrag har vært å se på om det psykiske helsearbeidet har blitt svekket i kommunene etter at de øremerkede, statlige midlene fra perioden med Opptrappingsplanen forsvant og kommunene selv skulle finansiere tilbudet. Endringene fra 2008 er små, og indikerer heller en styrking enn en nedtrapping av det psykiske helsearbeidet, sier forsker Hilde Zeiner ved Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR).
Zeiner er en av forskerne bak den nye NIBR-rapporten "Kommunalt psykisk helearbeid 2012". Den tar for seg utviklingen innen kommunalt psykisk helsearbeid etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008.
-Rapporten tyder på at psykisk helsearbeid har beholdt sin posisjon som eget fagfelt i kommunene, sier Zeiner.
Fagredaktør for NAPHAs nettbaserte kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no, Arve Almvik, viser til at andre rapporter og tilbakemeldinger fra praksisfeltet tyder på at psykisk helsearbeid er blitt noe svekket etter at opptrappingsperioden med statlige øremerkede tilskudd ble avsluttet for fire år siden.
-Denne rapporten tegner et noe annet og mer positivt bilde av situasjonen, og er sånn sett litt overraskende, mener Almvik.
412 kommuner fikk tilsendt spørreundersøkelsen. 241 kommuner svarte på alle spørsmålene, mens 88 kommuner svarte på noen.
Dette er noen av de viktigste funnene i undersøkelsen:
-Etter min mening viser rapporten at kommunene i stor grad organiserer tilbudet på en hensiktsmessig måte, sier Arve Almvik. Utfordringen er å balansere hensynet til egen organisasjon og samtidig ivareta brukernes behov for tilgjengelige og samordnete tjenester.
Han ser det som positivt at så mange kommuner har valgt å organisere innsatsen innenfor rus sammen med det psykiske helsearbeidet.
-De to fagfeltene har mye til felles, for eksempel når det gjelder tilnærming til brukere, metodikk og verdigrunnlag. Man får også utnyttet kompetansen bedre med å samordne disse tjenestene, og man slipper rivalisering og kamp om ressurser mellom dem, mener Almvik.
Samtidig påpeker han at feltene rus og psykisk helse også krever til dels ulik kompetanse.
-En utfordring med å samordne tjenestene kan være å ivareta det særegne og beholde tilstrekkelig kompetanse på begge områdene.
Han ser det som positivt at så mange som 9 av 10 kommuner har et bestemt kontor eller en adresse der brukere kan henvende seg.
-Kommunene som har svart i denne undersøkelsen har kommet langt i forhold til å ha en koordinerende enhet ser det ut til, og det lover godt med tanke på samhandlingsreformens krav til samordnede og brukertilpassede tjenester, mener Almvik.
Han er derimot bekymret over at ikke flere kommuner enn for fire år siden rapporterer om at de samarbeider om det psykiske helsearbeidet på tvers av kommunegrensene.
-Særlig små kommuner er ofte ikke i stand til å ha den tilstrekkelige kompetansen til å gi god hjelp, og da kan det være hensiktsmessig å samarbeide på tvers, sier han.
Almvik viser til et godt eksempel fra sitt eget hjemfylke Nord-Trøndelag.
-Det finnes eksempler på kommuner som samarbeider godt. I Namdalen i Nord-Trøndelag for eksempel samarbeider flere mindre kommuner. Man utnytter hverandres ulike kompetanser, som at fagfolkene i én kommune er spesielt gode på nettverksarbeid, i en annen kommmunue er de gode på kognitiv terapi, mens andre kan være gode på kreative metoder. I disse kommunene har man også funnet løsninger på det med økonomi og betalingssystem som fungerer på tvers av kommunegrenser, forteller Almvik.
Han ønsker å få dokumentert eksempler på slikt samarbeid i NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?