NIBR-forsker Hilde Zeiner.

-Vårt oppdrag har vært å se på om det psykiske helsearbeidet har blitt svekket i kommunene etter at de øremerkede, statlige midlene fra perioden med Opptrappingsplanen forsvant og kommunene selv skulle finansiere tilbudet. Endringene fra 2008 er små, og indikerer heller en styrking enn en nedtrapping av det psykiske helsearbeidet, sier forsker Hilde Zeiner ved Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR).

-Beholdt sin posisjon

Zeiner er en av forskerne bak den nye NIBR-rapporten "Kommunalt psykisk helearbeid 2012". Den tar for seg utviklingen innen kommunalt psykisk helsearbeid etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008.

• Les omtale av rapporten på NIBRs nettside

-Rapporten tyder på at psykisk helsearbeid har beholdt sin posisjon som eget fagfelt i kommunene, sier Zeiner.

-Litt overraskende

Fagredaktør for NAPHAs nettbaserte kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no, Arve Almvik, viser til at andre rapporter og tilbakemeldinger fra praksisfeltet tyder på at psykisk helsearbeid er blitt noe svekket etter at opptrappingsperioden med statlige øremerkede tilskudd ble avsluttet for fire år siden.

-Denne rapporten tegner et noe annet og mer positivt bilde av situasjonen, og er sånn sett litt overraskende, mener Almvik.

Funnene

412 kommuner fikk tilsendt spørreundersøkelsen. 241 kommuner svarte på alle spørsmålene, mens 88 kommuner svarte på noen.

Dette er noen av de viktigste funnene i undersøkelsen:

• 50 prosent av kommunene har organisert psykisk helsearbeid for voksne som en egen tjeneste innunder en annen enhet (mot 59 prosent i 2008)
• 39 prosent av kommunene har plassert arbeidet med psykisk helse i en egen enhet, med egen leder, eget budsjett og egen personalgruppe (mot 34 prosent i 2008).
• 8 prosent av kommunene har ingen egen enhet eller egen tjeneste for psykisk helsearbeid. De har i stedet valgt å integrere psykisk helsearbeid i de fra før etablerte tjenestene, og at ansatte innen disse har eller skal bygge opp kompetanse på feltet.
• 27 prosent av kommunene vurderer sin innsats innenfor det psykiske helsearbeidet som "svært god" (27 prosent av kommunene med egen enhet, 29 prosent av de med egen tjeneste og 11 prosent av kommunene med integrert modell).
• 65 prosent av kommunene mener de har et "tilfredsstillende" tilbud (vurderes nesten likt uavhengig av hvordan kommunene har organisert det psykiske helsearbeidet).
• Små og store kommuner er omtrent like fornøyde med sin innsats.
• Omtrent halvparten av kommunene svarer at rus i stor grad er involvert i det psykiske helsearbeidet.
• Bruk av Individuell plan for å koordinere tjenester er fortsatt utbredt, og på samme nivå som i 2008.
• 9 av 10 kommuner har et bestemt kontor/adresse der brukere kan henvende seg (omtrent som for fire år siden).
• Samarbeidet mellom kommuner om psykisk helsearbeid har ikke økt siden 2008 (49 prosent svarer at de ikke har noe samarbeid med andre kommuner, samme tall som i 2008).
• Heller ikke samarbeidet med andrelinjetjenesten har økt.
• Samarbeidet mellom NAV og kommunene virker i større grad enn før å være på et formalisert og overordnet nivå.
• Faktorer kommunene mener bidrar til bedre samarbeid er bl a prioritering av tid til samarbeid, avtaler på systemnivå og god struktur på samarbeidet f eks gjennom regelmessige møter.
• Små kommuner opplever ikke større vansker med sitt samarbeid enn større kommuner totalt sett, men geografisk avstand oppleves som et større hinder for samarbeid for de små kommunene enn for de store.
• Små kommuner svarer i høyere grad enn store at fagmiljøet kan bli for lite.
• Små kommuner organiserer i større grad enn store det psykiske helsearbeidet som egen tjeneste innunder en annen enhet, mens de store oftere velger å ha en egen enhet for psykisk helsearbeid.

Hensiktsmessige løsninger

-Etter min mening viser rapporten at kommunene i stor grad organiserer tilbudet på en hensiktsmessig måte, sier Arve Almvik. Utfordringen er å balansere hensynet til egen organisasjon og samtidig ivareta brukernes behov for tilgjengelige og samordnete tjenester.

-Slipper rivalisering

Han ser det som positivt at så mange kommuner har valgt å organisere innsatsen innenfor rus sammen med det psykiske helsearbeidet.

-De to fagfeltene har mye til felles, for eksempel når det gjelder tilnærming til brukere, metodikk og verdigrunnlag. Man får også utnyttet kompetansen bedre med å samordne disse tjenestene, og man slipper rivalisering og kamp om ressurser mellom dem, mener Almvik.

Kompetanse-utfordring

Samtidig påpeker han at feltene rus og psykisk helse også krever til dels ulik kompetanse.

-En utfordring med å samordne tjenestene kan være å ivareta det særegne og beholde tilstrekkelig kompetanse på begge områdene. 

God på koordinering

Han ser det som positivt at så mange som 9 av 10 kommuner har et bestemt kontor eller en adresse der brukere kan henvende seg.

-Kommunene som har svart i denne undersøkelsen har kommet langt i forhold til å ha en koordinerende enhet ser det ut til, og det lover godt med tanke på samhandlingsreformens krav til samordnede og brukertilpassede tjenester, mener Almvik.

Lite samarbeid over kommunegrenser

Han er derimot bekymret over at ikke flere kommuner enn for fire år siden rapporterer om at de samarbeider om det psykiske helsearbeidet på tvers av kommunegrensene.

-Særlig små kommuner er ofte ikke i stand til å ha den tilstrekkelige kompetansen til å gi god hjelp, og da kan det være hensiktsmessig å samarbeide på tvers, sier han.

Godt samarbeid i Namdalen

Almvik viser til et godt eksempel fra sitt eget hjemfylke Nord-Trøndelag.

-Det finnes eksempler på kommuner som samarbeider godt. I Namdalen i Nord-Trøndelag for eksempel samarbeider flere mindre kommuner. Man utnytter hverandres ulike kompetanser, som at fagfolkene i én kommune er spesielt gode på nettverksarbeid, i en annen kommmunue er de gode på kognitiv terapi, mens andre kan være gode på kreative metoder. I disse kommunene har man også funnet løsninger på det med økonomi og betalingssystem som fungerer på tvers av kommunegrenser, forteller Almvik.

Vil dele gode eksempler

Han ønsker å få dokumentert eksempler på slikt samarbeid i NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no.