Hele hjelpeapparatet skal kjenne faresignalene, og stille de riktige spørsmålene for å avdekke depresjon. Det er et hovedmål når bydel Ullern i Oslo nå jobber med å implementere nasjonale depresjons-retningslinjer.
-Vi vil dit at ansatte på helsestasjonen klarer å fange opp om for eksempel småbarnsforeldre viser tegn til depresjon. Fastlegen skal spørre mennesker med somatiske lidelser om de også sliter med tunge tanker. Lærere skal lete etter tegn hos elever som tyder på at de har problemer som følge av at foreldrene er deprimert, sier avdelingsleder for psykisk helse i Ullern bydel i Oslo, Gerd Lindeberg.
15. mars var ansatte både i førstelinjetjenesten i Ullern bydel og spesialisthelsetjenesten samlet i Oslo. Tema var hvordan bydelen skal implementere Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Ullern bydel har søkt og fått midler fra Helsedirektoratet til dette arbeidet.
-Et steg på veien er å få en oversikt over i hvilken grad de ulike tjenestene i dag jobber med å kartlegge og behandle depresjon, forklarer Lindeberg.
Hun mener det foregår mye godt arbeid allerede, og at det gjelder å få til at hele tjenesteapparatet kjenner til hverandres arbeid på dette feltet.
-I dag er det nok ofte sånn at vi sitter i ulike deler av hjelpeapparatet og jobber med de samme menneskene uten å vite det. Derfor har vi i dag samlet folk fra de ulike tjenestene til en workshop der vi nettopp ser på hva vi allerede har av tiltak mot depresjon, og hvilke tiltak som bør utvikles i fremtiden, sier hun.
De nasjonale retningslinjene inneholder informasjon og anbefalinger i forhold til hva som kan være tegn på depresjon, og hvilke spørsmål som kan stilles for å avdekke det.
-Det er viktig at spørsmålene stilles, også av fagfolk som ikke primært jobber med psykisk helse, men som naturlig kommer i kontakt med mennesker i risikosonen for depresjon, sier Lindeberg.
Psykolog ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen i Oslo, Torkil Berge, holdt under workshopen et foredrag.
Han fremhevet personer med tidligere depresjon eller med vedvarende somatisk sykdom, for eksempel kreft eller hjertesykdom, som personer i risikosonen for depresjon. Berge refererte til tall som viser at hver fjerde pasient med alvorlig somatisk lidelse også har depresjon.
-Depresjon er svært utbredt, og det koster samfunnet dyrt både økonomisk og menneskelig. Det er derfor viktig med en rutinemessig screening av risikogruppene, slik at disse fanges opp og får den hjelpen de trenger, sier Berge.
Slik screening kan gjøres ved at man stiller disse to spørsmålene:
-Det er enkle spørsmål, men svært viktig at de stilles, og så ved behov kunne følge opp med videre kartlegging, påpeker Berge.
Han listet opp disse mulige varseltegnene på at det kan foreligge depresjon:
Gerd Lindeberg i Ullern bydel har en klar ambisjon om at både disse faresignalene og de to kartleggende spørsmålene skal bli kjent og brukt av hele hjelpeapparatet i hennes bydel.
-Vi ønsker å trykke opp foldere med denne informasjonen, og legge disse på legekontorer, på skolene og overalt, sier hun.
Alt fra helsesøstre, lærere, leger og andre fagfolk må ta denne kunnskapen i bruk, er hennes ambisjon.
-I tillegg håper vi å nå ut til den allmenne befolkningen, slik at også de blir i stand til å se signalene på at en venn eller et familiemedlem er i ferd med å utvikle depresjon. Alle som er i posisjon til å kunne se det bør vite hva de skal se etter, understreker Lindeberg.
Hun kan vise til en rekke tiltak bydelen allerede har som harmonerer med de nasjonale retningslinjene.
-Vi driver kurs i depresjonsmestring, og utdanner nå ytterligere fem fagpersoner i å holde slike kurs. Vi har lavterskeltilbud som treffstedet Hjørnesteinen for eldre med psykiske problemer, og Familiens Hus for familier som sliter, forteller hun.
Bydelen har også tatt i bruk kartleggingsmetoden EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) for å avdekke depresjon hos kvinner etter at de har født barn.
-Jeg vil også framheve vårt samarbeid med Vinderen DPS og andrelinjetjenesten. Vi har mange faste møtepunkter, samarbeid med en del fastlegekontor i vår bydel og ansvarsgrupper som sørger for god samhandling mellom tjenestene og med brukerne, påpeker hun.
Likevel ser hun at det gjenstår et stykke arbeid for å møte kravene i de nasjonale retningslinjene.
-Fysisk aktivitet må vi bli flinkere til å tilrettelegge for. Jeg skulle ønske at psykisk helsearbeidere gjennom vedtak kunne få som del av jobben sin å følge mennesker med depresjon på trening og andre aktiviteter. Dette overlates i dag i for stor grad til den enkelte, mener hun.
Hun forteller at Ullern bydel ønsker å utvikle en kompetanse for håndtering av depresjon blant flest mulig ansatte i kommunen, samt spesialkompetanse for noen i enkelte enheter.
Faglig rådgiver i NAPHA, Petter Dahle, mener at bydelen inntar en offensiv holdning til et stort og utbredt helseproblem.
-Depresjon kan få store og alvorlige konsekvenser både for den enkelte, den nærmeste familien og samfunnet omkring. Workshopen i dag viser at bydelen gjør mye bra arbeid på området, men også at ting kan gjøres bedre, sier Dahle, som selv holdt innlegg og ledet gruppearbeidet under workshopen.
Les også på napha.no:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
