Endret: 15. mars 2012
F.v. Gerd Lindeberg, Astrid Figved, Marit Ranheim og Bergljot Rossvold
SAMARBEIDER MOT DEPRESJON: F.v. Gerd Lindeberg, avdelingsleder psykisk helse i Ullern bydel i Oslo, Astrid Figved, tilrettelegger i NAV-prosjektet «Vilje viser vei», Marit Ranheim, psykisk helsearbeider i Ullern bydel og Bergljot Rossvold, faglig veileder i enhet for funksjonshemmede. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Styrker depresjons-arbeidet

Styrker depresjons-arbeidet

Hele hjelpeapparatet skal kjenne faresignalene, og stille de riktige spørsmålene for å avdekke depresjon. Det er et hovedmål når bydel Ullern i Oslo nå jobber med å implementere nasjonale depresjons-retningslinjer.

-Vi vil dit at ansatte på helsestasjonen klarer å fange opp om for eksempel småbarnsforeldre viser tegn til depresjon. Fastlegen skal spørre mennesker med somatiske lidelser om de også sliter med tunge tanker. Lærere skal lete etter tegn hos elever som tyder på at de har problemer som følge av at foreldrene er deprimert, sier avdelingsleder for psykisk helse i Ullern bydel i Oslo, Gerd Lindeberg.

Samlet til workshop

15. mars var ansatte både i førstelinjetjenesten i Ullern bydel og spesialisthelsetjenesten samlet i Oslo. Tema var hvordan bydelen skal implementere Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten.  Ullern bydel har søkt og fått midler fra Helsedirektoratet til dette arbeidet.

-Et steg på veien er å få en oversikt over i hvilken grad de ulike tjenestene i dag jobber med å kartlegge og behandle depresjon, forklarer Lindeberg.

-Jobber med de samme menneskene

Hun mener det foregår mye godt arbeid allerede, og at det gjelder å få til at hele tjenesteapparatet kjenner til hverandres arbeid på dette feltet.

-I dag er det nok ofte sånn at vi sitter i ulike deler av hjelpeapparatet og jobber med de samme menneskene uten å vite det. Derfor har vi i dag samlet folk fra de ulike tjenestene til en workshop der vi nettopp ser på hva vi allerede har av tiltak mot depresjon, og hvilke tiltak som bør utvikles i fremtiden, sier hun.

Må spørre

De nasjonale retningslinjene inneholder informasjon og anbefalinger i forhold til hva som kan være tegn på depresjon, og hvilke spørsmål som kan stilles for å avdekke det.

-Det er viktig at spørsmålene stilles, også av fagfolk som ikke primært jobber med psykisk helse, men som naturlig kommer i kontakt med mennesker i risikosonen for depresjon, sier Lindeberg.

Risikogrupper

Psykolog ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen i Oslo, Torkil Berge, holdt under workshopen et foredrag.

Han fremhevet personer med tidligere depresjon eller med vedvarende somatisk sykdom, for eksempel kreft eller hjertesykdom, som personer i risikosonen for depresjon. Berge refererte til tall som viser at hver fjerde pasient med alvorlig somatisk lidelse også har depresjon.

-Koster dyrt

-Depresjon er svært utbredt, og det koster samfunnet dyrt både økonomisk og menneskelig. Det er derfor viktig med en rutinemessig screening av risikogruppene, slik at disse fanges opp og får den hjelpen de trenger, sier Berge.

To spørsmål

Slik screening kan gjøres ved at man stiller disse to spørsmålene:

  • Har du de siste to uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst?
  • Har du de siste to uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?

-Det er enkle spørsmål, men svært viktig at de stilles, og så ved behov kunne følge opp med videre kartlegging, påpeker Berge.

Tegn på depresjon

Han listet opp disse mulige varseltegnene på at det kan foreligge depresjon:

  • Tidligere episoder med depresjon, da tilbakefall er vanlig
  • Fortsatt plager etter en tidligere episode med depresjon
  • Rusmiddelproblemer
  • Tapsopplevelser og ensomhet
  • Kriser, arbeidsledighet og fattigdom
  • Vedvarende smerter
  • Sykdommer som diabetes, hjertelidelser, slag, kreft, epilepsi og demens
  • Andre psykiske lidelser, for eksempel angstproblemer

Vil spre kunnskap

Gerd Lindeberg i Ullern bydel har en klar ambisjon om at både disse faresignalene og de to kartleggende spørsmålene skal bli kjent og brukt av hele hjelpeapparatet i hennes bydel.

-Vi ønsker å trykke opp foldere med denne informasjonen, og legge disse på legekontorer, på skolene og overalt, sier hun.

Folk flests rolle

Alt fra helsesøstre, lærere, leger og andre fagfolk må ta denne kunnskapen i bruk, er hennes ambisjon.

-I tillegg håper vi å nå ut til den allmenne befolkningen, slik at også de blir i stand til å se signalene på at en venn eller et familiemedlem er i ferd med å utvikle depresjon. Alle som er i posisjon til å kunne se det bør vite hva de skal se etter, understreker Lindeberg.

Har mye

Hun kan vise til en rekke tiltak bydelen allerede har som harmonerer med de nasjonale retningslinjene.

-Vi driver kurs i depresjonsmestring, og utdanner nå ytterligere fem fagpersoner i å holde slike kurs. Vi har lavterskeltilbud som treffstedet Hjørnesteinen for eldre med psykiske problemer, og Familiens Hus for familier som sliter, forteller hun.

-God samhandling

Bydelen har også tatt i bruk kartleggingsmetoden EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) for å avdekke depresjon hos kvinner etter at de har født barn.

-Jeg vil også framheve vårt samarbeid med Vinderen DPS og andrelinjetjenesten. Vi har mange faste møtepunkter, samarbeid med en del fastlegekontor i vår bydel og ansvarsgrupper som sørger for god samhandling mellom tjenestene og med brukerne, påpeker hun.

Gjenstår arbeid

Likevel ser hun at det gjenstår et stykke arbeid for å møte kravene i de nasjonale retningslinjene.

-Fysisk aktivitet må vi bli flinkere til å tilrettelegge for. Jeg skulle ønske at psykisk helsearbeidere gjennom vedtak kunne få som del av jobben sin å følge mennesker med depresjon på trening og andre aktiviteter. Dette overlates i dag i for stor grad til den enkelte, mener hun.

Hun forteller at Ullern bydel ønsker å utvikle en kompetanse for håndtering av depresjon blant flest mulig ansatte i kommunen, samt spesialkompetanse for noen i enkelte enheter.

Offensiv holdning

Faglig rådgiver i NAPHA, Petter Dahle, mener at bydelen inntar en offensiv holdning til et stort og utbredt helseproblem.

-Depresjon kan få store og alvorlige konsekvenser både for den enkelte, den nærmeste familien og samfunnet omkring. Workshopen i dag viser at bydelen gjør mye bra arbeid på området, men også at ting kan gjøres bedre, sier Dahle, som selv holdt innlegg og ledet gruppearbeidet under workshopen.

Les også på napha.no:

LEDET ARBEID MED RETNINGSLINJER: Psykolog Torkil Berge. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen