-Det er ikke én måte å sørge på, alle må finne sin måte og sitt tempo. Det er derfor viktig for oss å huske at de berørte kan ha nokså ulike reaksjoner til ulike tider, og at dette er helt naturlig, skriver blogger Birgit Valla.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
I innlegget "Å miste et barn" på Psykologforeningens nettside skriver blogger og kommunepsykolog Birgit Valla om inspirasjonen hun fikk da hun nylig leste boka ”Døden er livsviktig”, skrevet av psykiateren Elisabeth Kübler-Ross i 1995.
Kübler-Ross hadde omsorg ved livets slutt som sitt spesialområde, og hun hadde gjennom hele sitt yrkesliv kontakt med mennesker som lå for døden og deres familier.
Valla selv har alltid hatt som mål å ikke synes synd på folk hun skal hjelpe.
-Jeg kan føle med dem, men hvis jeg begynner å synes synd på dem gjør jeg dem mindre enn de er, skriver Valla, som gir følgende råd:
-Respekter den sørgende, tilby hjelp, men ikke ta over. Og husk å bry deg over tid.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?