Endret: 31. mai 2012
Samarbeid mellom ansatte og brukere ved Senter for psykisk helse i Lindesnes: F.v. Tove Glomsaker, Åse L. Strokkenes, Ragnhild Støle og Trine Benthe Grimestad. Kort pause i skriveøkten på Metochi studiesenter
KOLLEGAER: Humor er viktig i samarbeidet, understreker May-Britt Holte (t.v.)og Hilde Olsen (t.h).

Søker ny kunnskap - sammen!

Søker ny kunnskap - sammen!

Brukere og ansatte fra Agder har sammen forsket på egen praksis, stilt spørsmål, undersøkt og dokumentert gjennom et helt år. I innspurten blir kunnskapen skrevet ned ved studiesenteret Metochi i Hellas.

De har fått tak i ny kunnskap om det psykiske helsetilbudet og oppfølgingen i kommunen ved å samarbeide. Nå blir lærdommen og gullkornene skrevet ned ved studiesenteret Metochi - et gammelt kloster på ei øy i Hellas. Omgivelsene er naturskjønne, rolige og fyllt av historisk sus. Men, undervisningen er intensiv, og det skrives på spreng.

Fag og erfaring - sammen

-Poenget er at vi gjør dette sammen. Det er det vi lærer av. Brukernes kunnskap er viktig fordi det er de som er ekspertene på eget liv og har kunnskap om hva som kan være viktig for å få det bedre, understreker Ragnhild Støle fra Senter for psykisk helse i Lindesnes kommune.

Fagkunnskap og erfaringskunnskap utfyller hverandre, mener prosjektmedarbeider og bruker av senteret, Trine Benthe Grimestad.

-Vi kan foreslå viktige ting som de ansatte ikke har tenkt på. Flere synspunkter på hva som er riktig og galt kommer frem, og i felleskap mobiliseres flere ressurser hos den enkelte, sier Grimestad.

Dokumenterer holdningene

Likeverdighet og gjensidig respekt har i lang tid preget miljøet ved senteret i Lindesnes. Det var noe alle i gruppen har en opplevelse av.

-Hos oss hender det at bruker hjelper bruker - eller at bruker hjelper ansatt for den saks skyld, sier Åse Strokkenes.

Brukerundersøkelsen de har gjennomført gir dokumentasjon på at det stemmer.

Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen

Egen arbeidsplass/senter/oppfølgingstilbud er lagt under lupen i alle prosjektene som har vært med i Kunnskapende nettverk. Ulike typer forskningsmetodikk er tatt i bruk for å kunne analysere og dokumentere. Hva fungerer bra? Hvorfor fungerer det? Hva mener egentlig de som bruker det psykiske helsesenteret, oppfølgingstjenesten eller lavterskeltilbudet til daglig? Hvordan få tak i brukernes kunnskap og egne historier?

Veiledere fra Univsersitet i Agder har gitt innspill til etterrettelig metodikk og troverdig analyse.

Sammen på skrivekurs

Under skrivekurset i mai har deltakere fra prosjektene i Mandal, Lindesnes, Songdal, Setesdalsnettverket og Arendal publisert artikler i Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskaps eget forum - et Nettverk på Psykiskhelsarbeid.no. Snart er prosjektoppgavene og rapportene også boks. Når alt er ferdig bearbeidet, skal det formidles til flere.

-Jeg fikk en følelse av at vi høynet nivået, og kom oss videre i skriveprosessen. Vi lærte teknikker for å holde oss til tema. Det er så himla mye vi har registrert og tenkt i løpet av året som er gått. Nå får vi tankene ned på papiret, sier Åse Strokkenes.

Å skrive i samarbeid, gjør dessuten språket bedre. Floskel-språket blir avslørt, mener Tove Glomsaker, leder av Enhet for psykisk helse i Lindesnes Kommune.

-Mens jeg til vanlig er litt i byråkratspråket, blir teksten tydeligere nå. Tomme fraser forsvinner. De  erstattes av situasjoner som er opplevd. Vi finner gode eksempler, sier hun. 

NAPHAs skrivekurs skal gi innsikt i hvordan man går frem for å få tankene ned på papiret, systematisert og tydelig.

Brukernes kunnskap om bedring

-Vi sitter inne med kunnskap de ansatte ikke har tilgang til. Denne kunnskapen blir utviklet og delt gjennom et prosjekt som dette, sier May Britt Holte.

Sammen med Hilde Olsen skriver om hun om bedringsprosesser. De startet med en minikartlegging ved Orelunden Dagsenter i Mandal for å finne ut hvilke temaer det var aktuelt å gå i dybden av.

-Både definisjonen på brukermedvirkning, hvorfor noen blir sittende ensomme hjemme eller evt. slutter ved senteret, eller hva som ser ut til å fungere i bedringsprosesser var interessante temaer. Vi valgte å konsentrere oss om å undersøke hva som bidrar positivt til bedring, sier May Britt og Hilde.

Det ble viktig å få frem brukernes kunnskap om akkurat dette. Derfor ble tre brukere og tre ansatte med i prosjektet. Brukernes historier er skrevet ned. Nå analyseres materialet i samarbeid med veiledere fra Universitet i Agder.

Profesjonelt samarbeid

Når jeg går tom, så overtar May Britt litt, og omvendt. Slik har både arbeidet med brukerhistoriene og skriveprosessen nå blitt drevet fremover. Vi utfyller hverandre, sier Hilde Olsen, Mandal.

Skillene viskes ut, mener de. De ser på hverandre.

-I et prosjekt som dette, forholder jeg meg til deg som en kollega. Jeg tenker ikke at jeg må ta spesielle hensyn, som jeg kanskje ville gjort en arbeidsdag på dagsenteret, reflekterer Hilde.

-På samme måte, forventer heller ikke jeg å få noe terapi her, ler May Britt og blunker til svar.

Ny type kunnskap

Trond Asmussen er NAPHAs prosjektkoordinator for Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap. 

-Det spennende ved å skape felles arenaer der fag og brukererfaring møtes på denne måten, er at det blir skapt en ny type kunnskap. Den oppstår i møtet mellom praksisforskning, fagkunnskap og brukerkunnskap, sier Asmussen. 

Utvikle tjenestene

Det er ikke mulig å utvikle tjenestene uten å ta i hensyn til brukernes kunnskap, mener Tove Johnsen, ansatt ved Universitet i Agder/Praxis Sør. Hun er prosjektleder for nasjonale temanettverket.

-Brukerkunnskap er en egen form for kunnskap som vi ikke har vært så bevisst på. Kanskje er det et eget fagfelt? Dette er en spennende problemstilling vi vil undersøke fremover. Hvordan brukerkunnskapen kan gjøres gyldig innen en akademisk verden, bør lete oss frem til svar på, sier Johnsen.

Flere prosjekter fra nettverket

Ved siden av de fem prosjektene som deltar på Metochi, skal 9 andre prosjekter også formidle kunnskapen de har tilegnet seg i løpet av året.

Deltakerne på skrivekurset er: Jan Ivar Ekberg, Hilde Olsen, May-Britt Holte, Tove Glomsaker, Ragnhild Støle, Trine Grimestad, Åse Strokkenes, Kjersti Plathe, Anna Helene Nordbø.

 Samarbeid mellom ansatte og brukere ved Senter for psykisk helse i Lindesnes: F.v. Tove Glomsaker, Åse L. Strokkenes, Ragnhild Støle og Trine Benthe Grimestad.

Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap
  • I alt 14 prosjekter er med i Kunnskapende nettverk - en av satsningene i Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap

  • Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap blir etablert og utviklet av Universitetet i Agder, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid/Praxis Sør, på oppdrag fra NAPHA.

  • NAPHAs skrivekurs skal denne gangen stimulere til formidling og publisering av resultater og kunnskap fra prosjektene.

  • Involvert i kunnskapende nettverkt: Kommunene Kristiansand, Songdalen, Mandal, Lindesnes, Arendal, Bærum. Interkommunalt: Setesdalsnettverket; Evje og Hornnes, Bygland, Bykle og Valle og DPS Aust-Agder. Brukermiljøer: ROM-Agder – brukerstyrt senter, A-larm, Mental Helse, Prolar.

  • Deltakerne i prosjektene studerer faget Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen. De som har formell studiekompetanse får tilbud om å gå opp til eksamen ved UiA.

  • Studiesenteret Metochi på Lesbos i Hellas benyttes av Universitet i Agder, som ellers i året også arrangerer kurs og studieopphold her.

 

KOLLEGAER: Humor er viktig i samarbeidet, understreker May-Britt Holte (t.v.)og Hilde Olsen (t.h).

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen