Endret: 06. juni 2012
Mariane Farkas
-Før var det å få en psykiatrisk diagnose det samme som å få en fengselsdom, sier forsker Marianne Farkas ved Boston University. 6. juni besøkte hun Bergen. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

-Å tro på folk viktigst i recovery

-Å tro på folk viktigst i recovery

-Det viktigste vi vet om recovery fra forskningen er at tjenesteyteren må tro på personen og vedkommendes muligheter selv når personen ikke tror på seg selv, sier anerkjent recovery-forsker.

Den anerkjente amerikanske recovery-forskeren Marianne Farkas besøkte 6. juni en konferanse i Bergen, i regi av World Association for Psychosocial Rehabilitation (WAPR).

Fire grunnverdier

Farkas fortalte de mange interesserte tilhørerne om hva forskningen viser skal til fra tjenesteapparatet for at mennesker med psykiske lidelser skal oppnå bedring, eller recovery.

Fire grunnverdier må ifølge Farkas være på plass for å kunne lykkes med å skape bedring eller recovery hos mennesker med psykiske lidelser:

  • Se brukeren som person - ikke diagnose
  • Ha fokus på personens egne valg og muligheter - ikke påtving vedkommende dine egne ønsker for ham eller henne
  • Bygg et jevnbyrdig forhold til den du skal hjelpe - ikke sats på forpliktelse fra brukeren til å følge den behandlingen du bestemmer
  • Formidle håp: Tjenesteyterne må formidle at det er håp om bedring for brukeren, for at recovery skal være mulig

-Ikke egne toaletter

-Ikke ha egne toaletter for ansatte for eksempel, sier Farkas for å illustrere hvordan mangel på likeverdighet ofte synes i praksis.

Historisk reise

Hun beskriver veien mot en recovery-orientert psykisk helsetjeneste som en historisk reise:

-Før var det å få en psykiatrisk diagnose det samme som å få en fengselsdom. Man ble plassert i en institusjon som en ikke-person, uten håp for fremtiden, isolert fra samfunnet, sier Farkas.

Lokale omsorgsghettoer

Så kom tilbakeføringen til lokalsamfunnet.

-Først bygde man omsorgsghettoer i lokalmiljøene, som var en ny form for ekskludering. Så kom tanken om hvordan man reelt skal integrere folk i deres lokalmiljøer, og ut fra den tanken vokste også ideen om recovery og det å oppnå bedring fram, poengterer Farkas.

Tar tid

Hun mener det å tro på bedring ofte kan være vanskelig for fagfolk fordi utviklingen lenge kan se ut til å stå stille, for så å gjøre et byks.

-Bedringsprosessene kan noen ganger ta 15-20 år. Kanskje kan utviklingen se ut til å stå stille i fem år for så å gjøre et byks, og deretter være stabil en lengre periode igjen. Veldig få fagfolk jobber lenge nok med de samme menneskene til å kunne observere forandringene, sier Marianne Farkas.

Kjennetegn recovery-orientert tjeneste

Farkas understreker viktigheten av å åpne for store ambisjoner hos brukerne, som for eksempel om vedkommende vil bli lege.

Det som kjennetegner en recovery-orientert tjeneste er i følge Farkas dette:

  • Alle tjenester og all hjelp er sentrert rundt brukerens egen visjon om bedring og det han eller hun vil oppnå i livet sitt.
  • Mennesker med brukererfaring er selv med på å utforme og evaluere tjenestene.
  • Grunnverdiene i recovery gjenspeiles i tjenestenes infrastruktur (som toalett-eksempelet ovenfor f eks).

Les Marianne Farkas´ foredrag

Marianne Farkas snakket om disse temaene under konferansen i Bergen:

MARIANNE FARKAS
  • Dr. Psychol. og director of training and conslutation ved Center for psychiatric rehabilitation, Boston University i USA.
  • En av verdens ledende forskere og foredragsholdere innen feltet psykososial rehabilitering og recovery/bedringsprosesser ved psykiske lidelser.
  • Besøkte 6. juni en konferanse i Bergen, arrangert av den norske delen av World Association for Psychosocial Rehabilitation (WAPR).
Deltakere på WAPR-konferanse i Bergen 6.juni. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen