Å få en psykiatrisk diagnose kan lette skyldfølelsen og muliggjøre forsoning. Men det kan også gi en varig merkelapp, der man blir avhengig av "utenfraforklaringen" for å få en presis identitetsbeskrivelse, mener NAPHA-blogger Odd Volden.
I blogginnlegget «Den syke normaliteten» tar Volden utgangspunkt i en artikkel av Anders Johan W. Andersen, som omhandler en undersøkelse fra årtusenskiftet av ni temahefter utgitt av Rådet for psykisk helse.
De ni temaheftene som inngikk i undersøkelsen ble utarbeidet i perioden 1995 til 2000. Volden skriver om hvordan positive personkarakteristika framheves i intervjuer med mennesker med psykiske lidelser:
«Den som venter seg en spenna gæern dame, blir snytt. Vi møter en flott kvinne midt i livet, rolig, gjennomtenkt og klok.» «Jeg var også svært urolig som barn (...). I dag jobber han som psykiatrisk sykepleier i en ledende stilling.»
-Presiseringen av det alminnelige fungerer paradoksalt nok nærmest som noe ualminnelig i teksten. Det blir et kjennetegn for pasientintervjuer, mener Volden.
Han skriver også om hvordan det å få en psykiatrisk diagnose på den ene siden kan være positivt:
-Diagnosen letter skyldfølelsen og selvbebreidelsen. Den gir forklaring, og muliggjør også forsoning for de pårørende.
Men diagnosen kan ofte også ha en kostnad, mener Volden:
-På den andre siden kan en psykiatrisk diagnose representere en varig merkelapp, et sosialt stigma. Mange mennesker både kjemper og har kjempet for å bli kvitt sin psykiatriske diagnose, skriver Odd Volden.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Fagredaktør:
Webredaktører:
Roald Lund Fleiner og Ragnhild Krogvig Karlsen
Prosjektleder webutvikling: ragnhild.karlsen@napha.no
NAPHA er en avdeling i NTNU Samfunnsforsking AS
Kontakt oss: kontakt@napha.no, Tlf. +47 48 14 54 34
