Den 3. og 4. september samles ledende forskere innen sorg og sorgprosesser i Bergen for å spre kunnskap til helsearbeidere.
-Det er viktig å nå ut med ny kunnskap om sorg og sorgprosesser til helsearbeidere, sier leder for Senter for Krisepsykologi, Atle Dyregrov.
Den 3. og 4. september i år arrangeres Sorgkonferansen i Bergen. Konferansen skal ta opp hvordan en kan sikre god oppfølging av etterlatte.
Det er Senter for Krisepsykologi, Karolinska Institutet og Gøteborgs Universitet som arrangerer konferansen.
-Vi har samlet de to ledende miljøene som har jobbet mye med sorg, forteller Dyregov.
Senter for Krisepsykologi har jobbet mye med etterlatte etter plutselige dødsfall, mens Karolinska Institutet har stor kunnskap om dødsfall i sykehus. Nå ønsker disse miljøene å spre sin kunnskap.
-Både for etterlatte i dag, og de som vil bli etterlatte i fremtiden, sier Dyregrov.
Dyregrov skal snakke om sorgprosesser etter terroren i Norge den 22.juli. Han vil sette fokus på hvordan mennesker som har opplevd noe vanskelig kan støtte hverandre gjennom kollektive samlinger.
-Det er ikke noen motsetning mellom likemannsstøtten og den faglige støtten i arbeidet med etterlatte, sier Dyregrov.
Dyregrov ønsker ikke at 22.juli skal bli et hovedtema for konferansen, og påpeker at de fleste dødsfall ikke knytter seg til den typen hendelser.
-De vanlige dødsfallene skal være i fokus på konferansen, sier Dyregrov.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
