Mens det ofte er mye fokus på umiddelbar krisehjelp i etterkant av katastrofer, må planlegging av tiltak også ivareta behovet for langtidsoppfølging, viser ny doktorgrad.
En ny doktorgradsavhandling tar for seg etterlatte etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004, og rasulykken i Vassdalen i 1986.
Studien understreker blant annet forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt.
Tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004, og rasulykken i Vassdalen i 1986 er bakgrunn for Cand.psychol. Pål Kristensens doktorgradsavhandling "Disaster-related bereavement: a study of long-term mental health effects and interventions".
Avhandlingen har vært gjennomført ved Nasjonalt kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS).
Betydelige langtidsvirkninger etter tap av nærstående i katastrofer påvises i avhandlingen.
-Undersøkelsene viser også hvor betydningsfullt det var for etterlatte familiemedlemmer å få reise til katastrofeområdet og se stedet der deres nærmeste hadde omkommet, sier Pål Kristensen til napha.no.
Studien hans tar for seg tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004, og rasulykken i Vassdalen i 1986. Etterlatte etter sistnevnte ulykke er blitt undersøkt fire ganger, senest 23 år etter ulykken i 2009.
Dette er tre av hovedfunnene:
Avhandlingen viser at personer som mister nærstående i katastrofer ofte er utsatt for en komplisert sorgprosess, blant annet på grunn av de dramatiske omstendighetene rundt dødsfallene.
Studien understreker derfor forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt.
Undersøkelsen konkluderer blant annet med at disse to tiltakene er viktige:
En ny doktorgradsavhandling tar for seg etterlatte etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004, og rasulykken i Vassdalen i 1986.
Studien understreker blant annet forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?