Tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004, og rasulykken i Vassdalen i 1986 er bakgrunn for Cand.psychol. Pål Kristensens doktorgradsavhandling "Disaster-related bereavement: a study of long-term mental health effects and interventions".

Avhandlingen har vært gjennomført ved Nasjonalt kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS).

Viktig å se stedet

Betydelige langtidsvirkninger etter tap av nærstående i katastrofer påvises i avhandlingen. 

-Undersøkelsene viser også hvor betydningsfullt det var for etterlatte familiemedlemmer å få reise til katastrofeområdet og se stedet der deres nærmeste hadde omkommet, sier Pål Kristensen til napha.no.

Tre hovedfunn

Studien hans tar for seg tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004, og rasulykken i Vassdalen i 1986. Etterlatte etter sistnevnte ulykke er blitt undersøkt fire ganger, senest 23 år etter ulykken i 2009.

Dette er tre av hovedfunnene:

• Nesten 50 prosent av personer som selv hadde vært direkte utsatt for tsunamien, og som opplevde trussel mot eget liv, hadde psykiske plager som posttraumatisk stress, depresjon og/eller forlenget sorg 2 år etter katastrofen.
• En annen utsatt gruppe var foreldre som mistet barn. For foreldre som mistet sønner i rasulykken i Vassdalen viste det seg at det tok fra 2-5 år å tilpasse seg tapet.
• Spesifikke intervensjoner, som det å besøke dødsstedet, kan bidra til å hjelpe de etterlatte gjennom sorgprosessen.

Langvarig sorg

Avhandlingen viser at personer som mister nærstående i katastrofer ofte er utsatt for en komplisert sorgprosess, blant annet på grunn av de dramatiske omstendighetene rundt dødsfallene.

Studien understreker derfor forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt.

To viktige tiltak

Undersøkelsen konkluderer blant annet med at disse to tiltakene er viktige:

• En oppsøkende modell for oppfølging (outreach) i etterkant av katastrofer, særlig i forhold til sårbare grupper.
• Mens det ofte er mye fokus på umiddelbar krisehjelp i etterkant av katastrofer, må planlegging av tiltak også ivareta behovet for langtidsoppfølging.

Annen omtale

• Les omtale av avhandlingen på nettsiden til Universitetet i Oslo