Publisert: 01. august 2012
Ivar Fjelle, Kongsberg ACT
DILEMMA: -Det er et dilemma om ACT-teammodellen ikke videreføres etter prosjektperioden. Å tilby psykosesyke et tidsbegrenset prosjekt som ikke føres videre vil ikke være å ta brukergruppen på alvor, sier Ivar Fjelle, leder for ACT-teamet i Kongsbergregionen. FOTO: Privat.

-Vi kjenner hver enkelt bruker veldig godt

-Vi kjenner hver enkelt bruker veldig godt

Møt leder for ACT-teamet i Kongsbergregionen, Ivar Fjelle, i 5. etappe av napha.no´s ACT-stafett.

Navn: Ivar Fjelle.

Jobb: Teamleder for ACT-teamet i Kongsbergregionen.

Forrige deltaker i ACT-stafetten: Waldo Norstad, leder for ACT-teamet på Grünerløkka i Oslo.

-Hvordan jobber deres ACT-team?

-ACT-teamet her i Kongsberg er et lite team. Opptaksområdet er et by- og landområde. Målgruppen det arbeides med er i behov av et bredspektret bistands- og behandlingstilbud. Vi kjenner hverandre og hver enkelt bruker veldig godt. Bedre, og på en helt annen måte, enn i ordinær poliklinisk oppfølging eller ordinær kommunal oppfølging. Mye kjøring og ambulering, samt innearbeid med dokumentasjon og kartlegging, gjør at arbeidsdagene oppleves svært konsentrerte og intense.

-Ser du noen dilemmaer i måten et ACT-team arbeider på?

-Det er et dilemma om ACT-teammodellen ikke videreføres etter prosjektperioden. Denne pasientgruppen har siden tidenes morgen vært avhengig av gode, stabile, forutsigbare og trygge relasjoner. Både til stabile enkelthjelpere i hjelpeapparatet og stabile instanser. Å tilby psykosesyke med tilleggsvansker et tidsbegrenset prosjekt som ikke føres videre vil, etter mitt skjønn, ikke være å ta brukergruppen på alvor. Mange mennesker med psykoselidelser har vansker med kontakten med andre mennesker. Konsekvensen av dette er at vi har tenkt at vedkommende er grunnleggende avhengig av en trygg og stabil en-til-en-kontakt. Siden ACT-modellen gjerne ser at bruker skal bli kjent med alle i teamet, er det en faglig utfordring å få dette til. Oppfølging av brukere som er underlagt tvunget psykisk helsevern oppleves som faglig svært utfordrende. På den ene siden er brukeren lovmessig pålagt å ta imot behandling og kanskje medisiner mot sin vilje. På den andre siden skal vi i ACT-teamet tilby en frivillig behandling og oppfølging. Dette er en nærmest umulig situasjon å løse. Ved å jobbe taktfullt, tålmodig og ærlig med brukerne og deres situasjon, har dette vist seg å være en spennende utfordring. Vi har i dette arbeidet opplevd at bruker på tvungent psykisk helsevern har endret status til frivillig behandling.

-Skildre ditt team med tre ord:

-Høyt faglig nivå, motivert, fleksibelt og samvittighetsfullt.

-Hva er det beste med jobben din?

-Det absolutt beste med denne jobben er å vite at jeg sammen med dyktige og erfarne kollegaer får være med på å gi denne brukergruppen et tilbud mot deres lidelse og belastninger som er mer fleksibelt, oppsøkende og mer tidsriktig enn hva det tradisjonelle psykiske helsevernet kan tilby.

-Og hva er det verste?

-Selv om det nå etter hvert ser ut til å gå lettere, er det allikevel all energien som går med til å utfordre det tradisjonelle psykiske helsevernet, både på spesialistnivå og i kommunen. ACT representerer etter mitt skjønn et svært godt tilbud, og vil stake kursen videre inn i fremtiden. Brukermedvirkning, samhandling og ambulant virksomhet er stikkord i arbeidsformen til ACT-teamene, som utfordrer hverdagen i tradisjonelt psykisk helsevesen.

-Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne for ditt ACT-team?

-NAV, kommunale tjenester og fastleger.

-Hva skal til for å få til et sammenhengende tilbud for brukere med alvorlige psykiske lidelser?

-God og fast koordinering. Forpliktende samarbeid.

-Hvordan påvirker det møtet med brukerne å jobbe ”ute” og ambulant?

-Vi kommer tettere på brukeren. Både i hjemmet, rundt i byen og hjemkommunen. Vi ser brukerne i den sammenhengen de er i. På deres egen arena. Dette gjør at vi i betydelig større grad utfordres til å samhandle med brukeren på en gjennomfundert taktfull, respektfull og nennsom måte.

-Hvilke temaer diskuteres mest i ditt team?

Brukermedvirkning, behandlingsplaner og forskjellige strategier i tilnærming til brukere.

  • Les flere ACT-stafetter:

1.etappe: Moss  -Bra at hjelpen gis på brukerens arena

2.etappe: Sunnmøre  -Har mer kontakt med familie og pårørende

3.etappe: Bergen  -Hårfin forskjell mellom helsearbeider og støvsugerselger

4.etappe: Günerløkka  -Brukermedvirkning avgjørende for resultater

6.etappe: Tromsø -Dilemma knyttet til tvang

7.etappe: Aust-Agder -50 prosent færre innleggelser

8.etappe: Skien -Behandlerne må ut av sin komfortsone

9.etappe: Trondheim -Gir en mulighet til å oppleve likeverdighet

10.etappe: Kristiansand -Meningsfullt å jobbe fleksibelt

11.etappe: Jæren -Ingen av oss er redde for skitt under neglene

12.etappe: Romsdal -Berikende å arbeide på brukerens premisser

13.etappe: Follo -Oppfattes som troverdige av pasientene

14.etappe: Nordmøre Skriver journal på ferga

ACT-team
  • Siden 2009 har det blitt etablert 14 ACT-team i Norge.
  • ACT står for Assertive Community Treatment. På norsk kan dette best forklares som ”oppsøkende team-tjeneste utenfor sykehus”.
  • ACT-teamene er tverrfaglige team, som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus, og de retter seg mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
  • NAPHA bidrar til opplæringen av ACT-team i Norge. Les mer om ACT på napha.no.
  • I napha.no´s "ACT-stafett" intervjuer vi lederne for de ulike teamene.

Kommenter:

Mer om

nyheter act-.og.fact-team

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen