Rigmor Galtung forteller i et nytt blogginnlegg om gleden ved å komme ut av en psykose, og om smerten ved at endringen ikke blir sett av hjelperne rundt henne.
-Når jeg våkner opp denne desemberdagen, etter tre uker inne på en psykiatrisk avdeling, hvor jeg så vidt har snakket med noen, eller gjort annet enn å røyke og være redd, kjenner jeg plutselig på noe så «verdslig» som å ha vondt i kroppen.
I blogginnlegget "Fullt lys eller sykelig mani" skriver Rigmor Galtung om gleden hun opplevde en gang hun etter en lengre sykdomsperiode plutselig var tilbake i kroppen sin, «i den verden de andre, som ikke er psykotiske, er i».
Men hun opplevde at dette ble tolket som negativt av de som jobbet med henne, og reflekterer i innlegget over denne kontrasten mellom egen lykke og omgivelsenes bekymringer for henne.
-De trodde jeg var blitt manisk. Eller, de trodde vel ikke, de var overbevist om at jeg var det. De snakket med alvorlige ansikter om at de var bekymret for at jeg var så aktiv, at jeg var så blid… Jeg følte nærmest at de nå ga meg en ny diagnose, skriver Galtung.
Hun mener eksempelet hennes er noe å lære av.
-Jeg synes dette var urettferdig. Det synes jeg den dag i dag, selv om jeg kan forstå det og se det fra deres ståsted også. Det finnes mennesker som får manier før eller etter en tung depresjon, men jeg syns dette er noe å tenke på for dere og oss som jobber med mennesker i krise, skriver Galtung.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
