Professor håper å bidra til å løse noe av schizofreni-gåten ved å forske på nesten 100 år gamle urinprøver fra Dikemark sykehus.
-Vi håper å få mer kunnskap om mekanismene for alvorlige psykiske lidelser. Urinprøvene kan vise hva som foregår i kroppen når man har sykdomsforverring ved ulike lidelser, sier professor Ole A. Andreassen til bladet Psykisk Helse.
Urinprøvene er en del av biobanken i kjelleren på Dikemark psykiatriske sykehusmuseum, som ble opprettet av psykiater og forsker Rolv Gjessing mellom 1922 og 1947. Biobanken består av urinprøver og hjernevev fra pasienter med alvorlige psykiske lidelser, skriver bladet.
Nå skal Andreassen og kolleger ved Oslo universitetssykehus undersøke prøvene nærmere.
Samlingen anses ifølge Psykisk Helse som unik i verdenssammenheng, fordi de stammer fra en tid lenge før psykofarmaka ble tatt i bruk. Det gir muligheter til å forske på prøver som er uten påvirkning av legemidler som ble tatt i bruk fra midten av femtitallet.
-I dag vil det være helt umulig å forske på psykisk lidelse i hjernevev eller urinprøver fra pasienter som ikke har fått legemidler. Man kan ikke nekte pasienter behandling for å forske på dem, sier Andreassen.
På spørsmål om forskningsteamet hans kommer til å finne løsningen på schizofreni svarer han:
-Jeg håper vi kan bidra til å løse noe av gåten.
Det understrekes i artikkelen at prøvene i biobanken har redusert verdi, grunnet manglende konserveringsmuligheter på 1920–40-tallet og lang lagringstid. Det har blitt foretatt analyser av urinprøvene som viser stoffer i urinen som er så stabile over tid at de likevel kan være interessante for videre undersøkelser.
Urinprøvene ble gjenoppdaget for noen år siden.
-For noen år siden ble det satt i gang en prosess for å rydde opp i biobankene ved alle norske sykehus. Da kom det opp at denne biobanken fantes, og at den nærmest var litt glemt, sier Andreassen til Psykisk Helse.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?