Hvordan går det med psykosepasienter over lang tid? Hvordan bør behandlingsmiljø tilrettelegges for denne gruppen? Dette er noe av det prisvinnerne Svein Friis og Stein Ilner Opjordsmoen har forsket på.
-Det er veldig ærefullt å få en slik pris, sier Stein Ilner Opjordsmoen.
Sammen med professorkollega Svein Friis ved Universitetet i Oslo ble han 8. november tildelt Schizofreniprisen 2012. Dette skjedde under Schizofrenidagene i Stavanger.
I begrunnelsen skriver juryen blant annet dette:
Deres arbeid har betydd mye for pasienter og pårørendes hverdag, og gitt fremtidshåp der alvorlig psykisk lidelse rammer. Takket være deres arbeid har det daglige kliniske arbeid som utføres av helsearbeidere landet rundt blitt stadig mer kvalitetsbasert. De har hatt stor betydning for forskning og klinisk praksis i norsk og internasjonal psykiatri, særlig i forhold til mer alvorlig lidelse som psykose.
Stein Ilner Opjordsmoen er en av få i verden som har undersøkt hvordan det går med psykosepasienter over veldig lang tid.
-Jeg har undersøkt pasienter inntil 40 år etter at de fikk første sykdomsutbrudd, forteller han.
-Hvordan viser forskningen din at det har gått med dem?
-Den viser at det er store forskjeller, fra veldig bra til veldig dårlig. Forskningen viser at det ikke nytter med medikamenter alene. En samlet integrert behandling, både med medikamenter og der man får brukere, pårørende og behandler til å dra i samme retning, er det som gir best resultater for mennesker med psykoselidelser, sier Stein Ilner Opjordsmoen til napha.no.
Han trekker også fram betydningen av hvor personer med psykoselidelser bor:
-Det ser ut til at det beste for et menneske med psykoselidelse er å bo i en småby. I en stor by er det lett å drukne i massen og bli ensom. Blir det for landlig er det også vanskelig å få et nettverk. Å være født i en småby og bo i en småby ser ut til å være best, forteller Opjordsmoen.
Også om kjønnsforskjeller har han gjort interessante funn, som han knytter til biologi.
-På kort sikt går det ofte bedre for kvinner med psykoselidelser, og på lang sikt bedre for menn. Sannsynligvis har det med hormoner å gjøre. Østrogen beskytter mot psykose. Kvinner mister sin beskyttelse når de mister menstruasjonen og går inn i menopause, sier Opjordsmoen.
Sammen med kollega og prisvinner Svein Friis har Opjordsmoen også vært sentral i oppbygningen av tilbud innen Tidlig oppdagelse og behandling av psykose (TIPS).
Den andre prisvinneren, Svein Friis, har i sin forskning jobbet med tilrettelegging av bomiljøet for personer med psykoselidelser.
-På 70-tallet, da jeg tok doktorgraden min, var det store motforestillinger mot å spørre pasientene selv om hvordan de oppfattet miljøet ved avdelingen. Men jeg fant at ulike grupper av psykosepasienter svarte veldig likt, og at når du spør et visst antall pasienter, så får du et bilde som er mer pålitelig enn personalets vurderinger.
Konklusjonene hans brøt med datidens oppfatning av at det var bra for psykosepasienter å få utløp for sin aggresjon.
-Jeg fant at aggresjon var skadelig for disse pasientene. Det viktigste funnet var at passienter med psykotiske lidelser hadde behov for et miljø preget av stor grad av støtte og forståelse, praktisk orientert og jordnært, strukturert og forutsigbart, forteller han.
De siste 15 årene har han jobbet med Tidlig oppdagelse og behandling av psykose (TIPS). Fortsatt har han stor tro på det enkle og grunnleggende, i tråd med det han fant på 70-tallet.
-For behandlere er det ofte interessant med psykodynamikk. Men for brukerne er det ofte viktig å begynne med det jordnære, praktiske og enkle, og ikke gjøre det så forbasket avansert. En del pasienter med psykoser vil ha glede av innsikt og psykodynamikk etterhvert, men det må tas trinnvis, mener Friis.
Han er veldig glad for prisen:
-Jeg tenker at det som er viktig er hvis jeg har bidratt til å gjøre livet litt lettere for de som sliter med alvorlige psykiske lidelser, og deres pårørende. En sånn pris kan kanskje bety at det blir litt mer snakk om de funnene vi har gjort, og at kunnskapen blir spredt videre, sier Friis.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
