Endret: 12. november 2012
Tom Burns
IPS-FORSKER I MILANO: Tom Burns har i flere år forsket på IPS-modellen, som handler om å skaffe mennesker med psykiske lidelser vanlig jobb så tidlig som mulig, og gi både dem og arbeidsgiver oppfølging underveis. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Bekymret for jobbtiltak under finanskrisen

Bekymret for jobbtiltak under finanskrisen

-Individuell Jobbstøtte (IPS) er den beste måten å få mennesker med psykiske lidelser ut i arbeidslivet, under alle forhold. Men også denne modellen vil få det tøft nå med finanskrisen, mener Oxford-professor Tom Burns.

Burns er professor i psykatri ved University of Oxford i England. 12. november holdt han innlegg om Individual Placement and Support - eller Individuell Jobbstøtte som det heter på norsk - under konferansen WAPR 2012 i Milano.

-Dobbelt så effektivt

Burns har i flere år forsket på IPS-modellen, som handler om å skaffe mennesker med psykiske lidelser vanlig jobb så tidlig som mulig, og gi både dem og arbeidsgiver oppfølging underveis. Grunnet svært gode resultater er modellen på fremmarsj i mange land, inkludert i Norge. Den bryter med den tradisjonelle tanken om at man først må bli frisk, og deretter kan prøve seg i jobb.

-IPS er dobbelt så effektivt som tradisjonell attføring og andre tiltak, sier Burns.

-Må akseptere

Han viser til egen forskning publisert The Lancet i 2007. 300 mennesker med schizofreni ble fulgt i halvannet år. Halvparten fikk IPS, og den andre halvparten tradisjonelle tiltak for å komme i jobb. Blant den første gruppen var det dobbelt så mange (54 prosent) som kom seg i jobb som i den andre (28 prosent). De som fikk IPS beholdt også jobbene lenger. Men med finanskrisen tror Burns at selv suksess-modellen IPS vil slite.

-Når arbeidsledigheten er høy blir det også vanskeligere for mennesker som får IPS-oppfølging å få og beholde jobb. Jeg tror vi må akseptere at det for en periode vil være vanskelig også for IPS-modellen, fordi livet nå er vanskelig for alle, sier han.

Tyskland best stilt

Han tror også at IPS vil klare seg bedre i Tyskland enn en del av de andre landene under finanskrisen.

-Tyskland har en mer solid økonomi enn de andre landene, påpeker han.

Reorganiserer helsevesenet

Han er bekymret for sitt eget land England.

-Vi reorganiserer helsevesenet mye, noe som gjør det vanskelig med langtidspalnlegging. Men IPS er best under enhver betingelse, mener han.

Trøblete ledighet

Også i hans tidligere forskning er arbeidsledighet den faktoren som har vist seg å skape størst problemer for IPS-modellen.

-Høy arbeidsledighet er den eneste faktoren som kan gjøre at IPS ikke er bedre enn andre metoder, men heller ikke verre, forteller han.

Tro mot modellen

Han påpeker også viktigheten av å være tro mot modellen over tid. Såkalte jobbspesialister, det vil si den som får ansvaret for oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker, må ha god kjennskap til arbeidsmarkedet.

-Store variasjoner

Burns har studert IPS-modellen i disse seks landene: England, Italia, Tyskland, Sveits, Bulgaria og Nederland.

-Vi ser store variasjoner landene i mellom. For eksempel er attføringstiltak mer effektivt i Bulgaria enn IPS er i Nederland. Men internt i alle seks landene er IPS mer effektivt enn skjermede tiltak, sier Burns.

-Færre innleggelser

En bekymring har vært om det å skulle plasseres i jobb raskt vil kunne gi tilbakefall på grunn av stort press.

-Vi undersøkte om det ble flere sykehusinnleggelser etter at de i studien vår fikk IPS, men det ble færre. Det kan være en indikasjon på at bekymringen for tilbakefall ikke er berettiget, sier Burns.

Velferdsfellen

En utfordring for IPS er det han kaller velferdsfellen.

-Hvis det er mer lønnsomt å motta trygd enn å jobbe, så er det et problem. Et annet problem er at mange frykter å ikke kunne gå tilbake til sin trygd dersom de ikke klarer seg i arbeid. Dette er nok ikke minst et problem i Skandinavia, sier Burns.

-Har ikke løsningen

Han sier det kan være et virkemiddel å gi større sikkerhet for at man kan få trygden tilbake, og å lage ordninger som sikrer at man ikke ender med lavere inntekt i jobb enn uten jobb.

-Men dette er et komplekst spørsmål. Jeg har ikke løsningen på det, smiler han.

  • Les også på napha.no fra WAPR 2012:

Stor norsk WAPR-deltakelse

Felles recovery-utdanning endret holdninger

-Brukere må være med og skape tjenestene

-Brukerdeltakelse i forskning viktig

Fem på WAPR-kongress

-Bli en Recovery-detektiv

-Stigma største barriere

-Psykiske lidelser og sosialt miljø henger tett sammen

WAPR MILANO 10.-13.NOVEMBER 2012
  • World Association for Psychosocial Rehabilitation (WAPR) ble stiftet i Frankrike i 1986.
  • 10.-13. November 2012 avholdes organisasjonens 11. verdenskongress i Milano i Italia, med rundt 1500 deltakere.
  • WAPR jobber med å styrke det psykiske helsearbeidet som skjer lokalt der brukerne bor, og for å ha et sterkere fokus på sosialt miljø og omgivelsenes betydning for psykisk helse.
  • WAPR har en egen avdeling i Norge. ledet av Audun Pedersen fra Bergen.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen