-Det er viktig at den erfaringsbaserte stemmen blir hørt i forskningen på psykisk helsefeltet, så man får en kunnskapsbase som motvekt til den tradisjonelle, forskerstyrte forskningen.
Det sier Lill Susann Ynnesdal Haugen, vitenskapelig assistent ved Universitetet i Bergen.
12. november holdt hun ett av tre norske innlegg da brukeres deltakelse i forskning innen psykisk helsefeltet var tema på kongressen WAPR 2012 i Milano.
Haugen er med i en medforskergruppe bestående henne selv, fem personer med erfaringskompetanse og tre veiledere. Foreløpig er prosjektet deres under planlegging. Prosjektets tilnærming bryter litt med tradisjonene.
-Jeg ville med foredraget mitt peke på noen utfordringer som en kan støte på når en utvikler et samarbeidsbasert forskningsprosjekt. For eksempel hvordan det å sette i gang et litt utradisjonelt forskningsprosjekt med stor brukerdeltakelse kan by på utfordringer i forhold til det etablerte systemet, sier Haugen.
Gruppas forskningsmetode kalles deltakende aksjonsforskning, og går ut på at brukere spiller en likeverdig rolle i forskningen.
-For eksempel ønsker vi å lønne brukerne som er med, og det er ikke vanlig innen tradisjonell psykisk helseforskning. Dermed er det i mindre grad tilrettelagt for, sier Haugen.
Likevel har hun sett flere eksempler fra WAPR-kongressen på at endringer er på gang.
-For eksempel ser vi at det er samarbeidsbaserte prosjekter i Norge som har fått midler – også til å lønne medforskere, bemerker hun.
Hvis prosjektet får midler skal det fokusere på treffsteder for mennesker med psykiske lidelser.
-Det har ikke blitt gjort mange samarbeidsbaserte forskningsprosjekter inn mot lokalbaserte psykisk helsetjenester på Vestlandet, så slik sett kan dette bringe noe nytt, mener Haugen.
Forskerne ønsker blant annet å ha fokusgruppeintervjuer med brukerne av treffstedene, og høre hva treffstedene bidrar med i deres liv.
Dagfinn Bjørgen og Heidi Westerlund fra Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling snakket om evalueringsmetoden "Bruker spør Bruker". De har erfaring med denne metoden fra 45 prosjekter i Norge.
-Intervjuene fokuserer på hvordan tjenestene oppleves. På dialogkonferanser presenterer vi det brukerne har fortalt oss. Det blir en arena for å utveksle erfaringer, for å skape forpliktelse til å følge opp funnene og til å redusere fordommer mellom tjenesteytere og mottakere, sier de to.
Det tredje norske innlegget handlet om et prosjekt der mennesker med psykiske lidelser skriver om sine erfaringer med positive vendepunkt etter livskriser og andre problemer. Prosjektet kalles Svart Gull, og startet i 2011. Erfaringene så langt viser blant annet at det å skrive gir nye innfallsvinkler til å forstå egen situasjon. Det kan også gjøre at man føler seg nyttig for andre.
Svart Gull arrangerer workshops med personer som har vært gjennom livskriser eller har en psykisk lidelse. I 2013 planlegges utgivelse av en bok. Prosjektet ble presentert av forfatter Kjersti Wold og prosjektleder Gunn-Marit Uverud.
Felles recovery-utdanning endret holdninger
-Brukere må være med og skape tjenestene
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
– Det gir meg mye å dele mine erfaringer med andre, sier Christer Storrønning, som holdt en workshop for utendørsterapifeltet m. fl. nylig
