-For å gi troverdighet til tjenestene må du ha brukere involvert i utformingen av dem, sier Mary Nettle fra England. Nettle har diagnosen bipolar lidelse, og har i 20 år jobbet som rådgiver for psykisk helsetjenester.
På kongressen WAPR 2012 i Milano har hun ledet symposier om brukere som tjenesteytere, og deltatt i en debatt om brukere som deltakere i forskningen på feltet.
-Hvis brukere hadde blitt lyttet til tidligere så hadde vi ikke hatt den behandlingen vi har nå, som elektrosjokkterapi og overdrevent fokus på medisinsk behandling, sier Nettle.
Hun mener ting er blitt bedre siden hun selv ble syk for 40 år siden.
-Det er veldig bra at brukere nå involveres mer i forskning og evalueringer av tjenestene. Det at tjenestemottakere får betalt for å gi råd om hvordan tjenenestene skal være, er et eksempel på at egenerfaring anerkjennes som en viktig kompetanse, mener Nettle.
Hun er selvstendig næringsdrivende, og jobber blant annet for en statlig virksomhet som kalles The Care Quality Commission.
-Jeg overvåker hvordan lovverket på psykisk helsefeltet følges i praksis. Jeg besøker institusjoner, snakker med pasienter for å se om de er klar over sine rettigheter, og hører om de er fornøyd med sin behandling. Bruk av tvang kan være et typisk tema som kommer opp, forteller hun.
Hun fungerer også som en rådgiver for de ansatte om hvordan tjenestene kan bedres.
For Nettle selv har det betydd mye å kunne jobbe og bidra som en ressurs.
-For meg handler det om å bli respektert og verdsatt, og at mine meninger blir lyttet til. Som pasient ble jeg ikke hørt, sier hun.
Hun mener tjenestene fortsatt er for lite fleksible.
-For min del så er det systemet, og ikke jeg, som bestemmer hvilke tjenester jeg skal få. Jeg får nødvendig medisinering, men ikke en trent person å snakke med om jobbsituasjonen min, som jeg kan reflektere sammen med slik jeg har behov for, forteller hun.
Nettle mener at det for mange mennesker med psykiske lidelser kun er små tilpasninger som skal til for at de skal kunne fungere og trives i arbeidslivet.
-Det kan være noen som ringer og sier skal du stå opp, vi gleder oss til å se deg på jobb i dag. Mennesker med psykiske lidelser tviler mye på seg selv. Man kan trenge et trygt rom, hvor du har en å snakke med om utfordringer på jobben, og som holder det for seg selv så ikke det kommer ut til kolleger. Dette er billig å gjøre, og det vil gjøre at folk holder seg i jobb, mener hun.
Det viktige er at det er personen det gjelder som definerer sine behov.
-Slik det er i England nå så er det systemet som definerer om du er recovered eller ikke. Det er fortsatt en del igjen før mennesker med psykiske lidelser selv får bestemme hvilken støtte de trenger på sin vei mot bedring, understreker Nettle.
Hun er opptatt av å understreke at jobb ikke er løsningen for alle.
-Man må se på den enkeltes behov. Meningsfull aktivitet for den enkelte er det sentrale, enten det er jobb eller andre aktiviteter som å skrive dikt, stelle dyr eller gjøre hagearbeid, sier Nettle.
Hun mener det burde vært flere brukere på WAPR-kongressen i Milano.
-Ideen med å samle så mange som er opptatt av psykososial rehabilitering er fantastisk. Men det er dyrt å komme hit, så mange brukere har ikke råd. Jeg kjenner mange som gjerne skulle vært her, men som ikke har råd. Jeg ser at mange profesjonelle ikke har tatt med seg tjenestemottakerne hit. Det burde de gjort, mener Mary Nettle.
NB. Mary Nettle kan bli kontaktet på e-post menettle@yahoo.co.uk. Husk å skriv til henne på engelsk.
Felles recovery-utdanning endret holdninger
-Brukerdeltakelse i forskning viktig
Bekymret for jobbtiltak under finanskrisen
-Psykiske lidelser og sosialt miljø henger tett sammen
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
