Over 50 nordmenn deltok 10.-13.november på WAPR-konferanse om psykososial rehabilitering i Milano. –De norske deltakerne holdt mange og gode presentasjoner, ofte med brukere som deltakere, sier en fornøyd WAPR Norge-leder Audun Pedersen.
Pedersen sier han er full av inntrykk etter fire dager proppfulle av foredrag fra morgen til kveld.
-Dette er den kongressen jeg har vært på som har hatt flest presentasjoner, og der jeg har måttet velge bort mest interessant fordi så mye har skjedd parallelt, sier WAPR Norge-lederen.
Han er svært fornøyd med den norske deltakelsen
-Antall norske deltakere og innlegg er tredoblet siden sist WAPRs internasjonale kongress ble holdt i Europa. Som leder av WAPR Norge så er jeg overveldet, sier han.
Han synes nordmennene som holdt presentasjoner både hadde godt innhold å by på og formidlet godt.
-De hadde ofte en personlig touch på foredragene, og involverte brukere mer enn de øvrige innleggene på konferansen gjorde, skryter han.
Marit Borg, som sitter som norsk representant i WAPRs internasjonale styre, roser også den norske innsatsen på konferansen.
-De norske innleggene var innovative og viktige bidrag, som problematiserte spenningen mellom ulike kunnskapsgrunnlag, vilkår for endring og utvikling, og tema som recovery, stigma, brukerinvolvert forskning, sosiale nettverk og åpen dialog, sier hun.
Hele 1500 personer fra 75 land deltok på WAPR-kongressen i Milano. Audun Pedersen i WAPR Norge knyttet mange kontakter, og fant mye spennende og nytt i dette miljøet.
-Jeg var blant annet på et spennende foredrag fra Sri Lanka. Der fikk mange posttraumatisk stresslidelse etter tsunamien for noen år siden. En større del av befolkningen begynte å etterspørre psykisk helsetjenester, forteller Pedersen.
New Jersey-universitet i USA reiste til Sri Lanka for å trene opp personell uten helsefaglig utdannelse til å yte enkel hjelp til personer med psykiske problemer, og brukere som hadde blitt frisk igjen til å hjelpe andre i samme situasjon.
-New Jersey-universitetet har evaluert effekten, som viser at tiltaket gjorde en stor forskjell uten at du har det vanlige tunge medisinske apparatet bak deg. I dag er det psykiske helsetilbudet mye større på Sri Lanka enn før tsunamien. Det samme kan skje i Europa nå på grunn av finanskrisen, fordi flere vil slite med livet sitt. Mange av de som får slike problemer trenger ikke omfattende behandling. Det er ofte enkle tiltak som skal til. Selvhjelpsgrupper, og hjelp fra andre i samme situasjon kan for disse gi veldig god hjelp, påpeker han.
Pedersen påpeker at i mange andre land er tjenestene avhengige av å drive forskning for å få støtte.
-De må være evidensbaserte. Vi i Norge forsker veldig lite på psykisk helsefeltet. Vi lener oss på forskning fra sammenlignbare vestlige land. Nesten alle tiltak, som IPS, Housing first, ACT, Recovery og brukerinvolvering kommer fra andre land. Så dette er virkelig stedet for oss å hente både inspirasjon og dokumentasjon, sier Pedersen.
Felles recovery-utdanning endret holdninger
-Brukere må være med og skape tjenestene
-Brukerdeltakelse i forskning viktig
Bekymret for jobbtiltak under finanskrisen
-Psykiske lidelser og sosialt miljø henger tett sammen
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
