En fersk rapport fra Helsedirektoratet viser at 5600 mennesker i fjor ble tvangsinnlagt til sammen 8300 ganger, melder TV2.
-Det er klart man vil enkelte ganger gjøre feil i helsetjenesten. Men tvang er et veldig stort inngrep i enkeltindividets frihet, og vil i veldig mange situasjoner oppfattes som svært krenkende, sier konstituert direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, til TV 2.
Det finnes mange eksempler på feilaktig bruk av tvang, og at dette medfører store lidelser for de brukerne som opplever dette, skriver TV 2.
-Vi mener at dette også er viktig i forhold til menneskerettigheter. Det er potensielt krenkende for enkeltindivider å bli utsatt for tvang. Og det kan også gjøre at det er vanskeligere å få gjennomført behandlingen på en tillitsfull og god måte med den enkelte, sier Guldvog til TV 2.
Det er mange brukere som opplever tvang som som et grovt overgrep, og Guldvog forstår pasienter som frykter psykiatrien, skriver TV 2. Det er også en omfattende bruk av belter og tvangsmedisinering.
-Det viktigste er nok å jobbe nærmere der pasienten befinner seg i etterkant av sykehusopphold, at de følges opp godt. Bruk av ambulante team som oppsøker den enkelte er også viktig, sier Guldvog til TV 2, på spørsmål om hvordan helsevesenet kan lykkes bedre.
Ifølge rapporten er det «betydelige og stabile geografiske forskjeller i tvangsbruken», skriver TV2. Risikoen for å bli utsatt for tvang kan dermed være avhengig av hvor i landet en bor.
-Vi er opptatt av å få en nedadgående trend på tvang, og vi ønsker også å utjevne variasjonene som vi ser mellom de ulike delene av landet vårt. I noen landsdeler bruker man tvang langt mindre enn i andre, og det antyder at nivået er for høyt enkelte steder, sier Guldvog til TV 2.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?