I Nederland satses det stadig mer på såkalte FACT-team overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Teamet varierer graden av oppfølging etter hvor bra eller dårlig pasientene til enhver tid er.
-Det at hjelpen varierer mellom høyt og lavt nivå ut fra pasientens tilstand gjør at FACT kan følge opp mange brukere samtidig, sa den nederlandske psykiateren J.R. van Veldhuizen da han besøkte en konferanse i Oslo 4. desember.
FACT står for Flexible Assertive Community Treatment. En norsk oversettelse finnes ikke, men begrepet kan best forklares med "fleksibel pågående og oppsøkende team-tjeneste utenfor sykehus". Modellen er en videreutvikling av ACT-team, som det finnes 14 av i Norge.
I Nederland finnes det rundt 150 FACT-team, og 35 ACT-team. Begge retter behandlingen mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser. ACT gir tjenester til cirka 20 prosent av pasientene med alvorlig psykiske lidelse, som har behov for totalomsorg over lengre tid. FACT er en rehabiliteringsorientert og mer fleksibel modell, som inkluderer resten av brukerne i målgruppa (80 prosent) som i perioder klarer seg bra, men trenger hjelp av og til.
Selv om Norge foreløpig ikke har FACT-team, er interessen for modellen stor her til lands. J.R. van Veldhuizen leder et senter for sertifisering av både FACT- og ACT-team i Nederland, og var invitert av Helsedirektoratet 4. desember for å fortelle om erfaringene med FACT i Nederland.
-FACT er tilpasset naturlige variasjoner i pasientenes tilstand. Gjennom case managere som følger pasientene hele tiden sikres kontinuitet. Hele teamet settes først inn i de vanskeligste periodene, forklarer van Veldhuizen.
I faser der pasientene har dårlige perioder er de inne på en tavle som FACT-teamene bruker.
-Svingdøra er innenfor teamet. Navnene på tavla som viser hvem som mottar høynivå behandling varierer mye. Når situasjonen er stabilisert flyttes personene til lavt nivå med individuell oppfølging av case manager, forklarer van Veldhuizen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?