Personer som har kommet til Norge som enslige mindreårige flyktninger har flere symptomer på depresjon enn norske ungdommer. Men de er like tilfredse med livet, viser ny doktorgradsavhandling.
Ifølge doktorgradsavhandlingen har unge enslige flyktninger flere symptomer på depresjon enn norske ungdommer, selv etter å ha bodd flere år i landet. Likevel rapporterer de like stor grad av livstilfredshet.
-Det kan skyldes at tilfredshet med livet gjerne er sterkere knyttet til personlige egenskaper enn det som skjer rundt oss, sier psykolog Karoline Brobakke Seglem, som forsvarte sin avhandling ved Universitetet i Oslo 11. desember.
Brobakke Seglem har undersøkt psykisk helse, og betydningen av ulike bakgrunns- og miljøfaktorer for tilpasning blant unge enslige flyktninger etter bosetting i Norge.
Mens man ofte har en tendens til å tenke at unge enslige flyktningers psykiske plager skyldes traumatiske erfaringer før og under flukten, er et av funnene i avhandlingen at hverdagsstress synes å være vel så viktig, står det i en pressemelding sendt ut i anledning disputasen.
Ved ikke bare å fokusere på psykiske plager, men også livstilfredshet, bidrar avhandlingen til å gi oss et mer helhetlig bilde av unge enslige flyktningers psykiske helse enn det som hittil har vært vanlig, står det videre i pressemeldingen.
Familiebånd og støtte er viktig for tilpasning. Unge flyktninger som har kontakt med familiemedlemmer i Norge opplever en nedgang i antall depresjonssymptomer sammenlignet med de som står helt uten familie.
Avhandlingen baserer seg på en stor undersøkelse ved Folkehelseinstituttet av unge enslige flyktninger som har fått innvilget opphold, og som nå bor i ulike kommuner over hele Norge. De hadde i gjennomsnitt vært bosatt i rundt fire år da de deltok i undersøkelsen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?