Endret: 26. februar 2013
NAPHA-leder Trond Hatling
UTFORDRING: -Jeg er enig i at kommunene har en utfordring, men ikke i at problemet er at det kuttes sykehusplasser, sier NAPHA-leder Trond Hatling. FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen/NAPHA arkiv.

-Psykisk helsevern ingen møbelindustri

-Psykisk helsevern ingen møbelindustri

-Det psykiske helsevernet er ingen møbelindustri. Det å telle antall sengeplasser for å måle ressurser er meningsløst, sier NAPHA-leder Trond Hatling, i en kommentar til NRKs innslag 25. februar om psykisk helse-kutt.

25. februar hadde NRK flere innslag knyttet til at antall sykehusplasser innen psykisk helsevern er kraftig redusert, samtidig som kommunenes tilbud ikke er bygget tilsvarende opp. Innslagene baserte seg på en SINTEF-rapport, som tidligere er omtalt på napha.no.

-Riktig vei å gå

-Jeg er enig i at kommunene har en utfordring, men ikke i at problemet er at det kuttes sykehusplasser, sier Hatling, og utdyper:

-Mens du tidligere hadde mange sykehussenger, har man innen spesialisthelsetjenesten skjøvet ressursene over til et mer distriktsbasert tilbud gjennom opprettelsen av distriktspsykiatriske sentre, og bygd ut den polikliniske og ambulante virksomheten. Dette er etter min mening helt riktig vei å gå. Det skaper et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, og er en villet faglig og politisk utvikling både nasjonalt og internasjonalt, påpeker Hatling.

-Liten nedgang

Hatling viser til den samme SINTEF-rapporten som NRK-innslagene er bygget på. Den viser at det innen psykisk helsevern - det vil si spesialisthelsetjenesten - er en reduksjon fra 46 til 43 ansatte per 10 000 innbyggere i perioden 2007-2011.

-Det er en liten nedgang som i hovedsak skyldes befolkningsvekst, men den store endringen innen psykisk helsevern dreier seg om en omstrukturering og ikke nedgang, sier Hatling.

Kommuner under press

Med samhandlingsreformen vil kommunene få et fortsatt større ansvar for tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Særlig vil dette stille økte krav til kompetanse. Her ser Hatling noen klare utfordringer.

-Også innen det kommunale psykiske helsearbeidet er det kun snakk om en svak nedgang fra 25 ansatte per 10 000 innbyggere i 2007 til 24 i 2011. Nedgangen er ikke dramatisk, men er kommet samtidig med at kommunens ansvar har økt, og vil fortsette å øke fremover, sier Hatling.

Han understreker at kommunene med dagens ressurser har klart å bygge opp et omfattende tilbud for veldig mange mennesker med psykiske lidelser, men at det likevel ikke er nok.

Slutt på øremerking

Under Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 skjedde en kraftig økning i ressursene i det kommunale psykiske helsearbeidet, fra rundt 2000 til 12 000 årsverk. Tjenester som da var øremerket er nå avhengig av kommunenes egne prioriteringer.

-Under opptrappingsperioden ble det med statlige midler bygget 3400 boliger for mennesker med psykiske lidelser. Antall årsverk ble økt kraftig og kompetansen styrket gjennom subsidiert etter- og videreutdanning. Vi visste allerede i 1999 at 3400 boliger var for lite, og senere er behovet beregnet til rundt 6000. Nå må kommunene prioritere mellom boliger, ansatte og kompetansestyrking, noe som er en utfordring for dem, sier Hatling.

-Sterk kommuneøkonomi viktig

Han mener derfor at det er viktig fremover å opprettholde en sterk kommuneøkonomi, slik at ikke kommunene blir enda mer presset på slike prioriteringer. Han vil ikke konkludere med at øremerking er veien å gå, men mener nasjonale politikere må utfordres i forhold til dilemmaet mellom kommunal autonomi og uønsket prioritering.

-Politikerne kan ikke si at kommunene ikke gjør jobben sin uten samtidig å si noe om hvordan kommunene skal styres i forhold til nasjonale strategier, sier Hatling.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen