For å få flere mennesker med psykiske lidelser ut i jobb anbefaler OECD Norge å kutte sykelønnen fra 100 til 80 prosent, og at arbeidsgiver betaler sykelønnen for en lengre periode enn i dag. NAPHA-leder Trond Hatling er glad for at alle de store politiske partiene avviser forslaget.
-Forslaget til OECD vil gjøre arbeidsgivere mer redde for å ansette personer med økt risiko for sykefravær. Det vil også gjøre at personer med psykiske lidelser selv kvier seg mer for å søke utfordringer i arbeidslivet, fordi sykefravær vil gjøre deres økonomiske situasjon mer usikker, sier NAPHA-leder Trond Hatling.
Han mener det umulig kan være den riktige veien å gå, hvis målet er å få flere personer med psykiske lidelser inn i arbeidslivet.
-Det virker heller som OECD-tiltakene er egnet til å redusere offentlige utgifter, og ha som mest sannsynlige effekt at mennesker med psykiske lidelser får en svakere arbeidsmarkedstilknytning og en dårligere privatøkonomi, mener Hatling.
Han mener det nå pågår en spennende satsing i Norge på å hjelpe flere mennesker med psykiske lidelser til å få og beholde en jobb - og at man heller må videreutvikle disse tiltakene.
-Gjennom Individuell jobbstøtte rettes innsatsen nå inn på å hjelpe folk med psykiske lidelser raskt ut i ordinært arbeid, med et offentlig støtteapparat rundt som både bistår personen selv og arbeidsgiveren. Her er det viktig at både helsesiden og arbeidsmarkedsinstanser jobber sammen, sier Hatling.
5. mars brakte Aftenposten nyheten om at OECD i en ny rapport slakter den norske sykelønnsordningen. Niklas Baer i Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) mener at norske myndigheter gjør mennesker med psykiske lidelser en bjørnetjeneste ved å fullfinansiere sykefraværet.
-Jeg har spurt meg selv mange ganger om den sjenerøse, norske velferdsordningen virkelig er sjenerøs. Jeg mener faktisk at det å inkludere psykisk syke i arbeidslivet vil være langt mer sjenerøst enn å tilby dem et greit liv uten arbeid, sier Baer til Aftenposten.
Rapporten fra OECD inneholder mange anbefalinger. Dette er to av dem:
Alle de store politiske partiene avviser forslaget fra OECD. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier til Aftenposten at sykelønnsordningen er fredet.
Avisen skriver at en borgerlig valgseier kan gi noen vridninger i sykelønnsordningen, men ingen store kutt i ytelsene.
-Vi er enig i at det kan være behov for å se på arbeidsgivernes ansvar, men da på en måte som ikke gjør helheten dyrere for dem, sier Høyres Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten.
Også organisasjonen Mental Helse går ut mot OECDs forslag om å svekke sykelønnsordningen.
-Mange sliter allerede med å komme inn eller forbli i arbeidslivet. Følges OECDs forslag går vi fra vondt til verre, sier Bjørn Lydersen, generalsekretær i Mental Helse.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
