Endret: 19. mars 2013
Rolv Himo
TILLIT: -Når vi har opprettet et tillitsforhold til ungdommene, så tåler de at vi stiller krav til dem og realitetsorienterer dem om konsekvensene av valgene de tar, sier Rolv Himo i «Yes!». FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

«Yes!» får ungdom på rett kjøl

«Yes!» får ungdom på rett kjøl

-Vi er konger på skitprat, og oppnår tillit ved å være sammen med ungdommene på deres arenaer, sier leder for lavterskeltilbudet «Yes!» i Grong i Nord-Trøndelag, Rolv Himo.

150-200 ungdommer har fått hjelp av «Yes!» de fire og et halvt årene tilbudet har eksistert.

-Vi har til enhver tid rundt 50 aktive saker. Det dreier seg om blant annet angst, depresjon, selvskading, suicidalitet og de som ikke takler det sosiale spillet, og å ta tak i potensielle drop-outs, sier Himo.

«Yes!» ble opprettet i 2008, etter en planleggingsperiode på to år.

Liten bygd - stort ungdomsmiljø

-Ideen stammer fra 2006, da det både fra politisk og administrativt hold ble bestemt at her måtte noe gjøres. Det er bare 2500 innbyggere i Grong, men over 500 ungdommer som går på skole her. Ungdomsmiljøet preger derfor lokalmiljøet i stor grad, sier Himo.

Tre personer i til sammen 175 prosent stilling jobber oppsøkende opp mot bygdas ungdomsmiljø, både på dag- og kveldstid. Målgruppen er ungdom i alderen 12-25 år.

-I posisjon når det smeller

-Vi bestreber oss på at vi skal være en uhildet organisasjon, som ikke oppleves å ha en annen agenda enn ungdommenes agenda, forteller Himo.

Bygdas fritidsklubb er en viktig arena for teamet.

-Storparten av de som sliter bruker ungdomsklubben, så de er lett tilgjengelige. Vi driver ikke tilbudene, men vi er der og oppleves som en del av voksen-teamene som driver tilbudene. Da er vi gjerne i posisjon når det smeller, sier Himo.

-Har en oversetterrolle

Teamet er samlokalisert med psykisk helsetjeneste, legetjeneste og helsestasjon. I tillegg jobber de tett på både barnevern, NAV, skolene og sykehus.

-Vi er med ungdommene rundt i systemet, og har ofte en oversetterrolle der vi både sørger for at systemet forstår ungdommene, og at ungdommene forstår systemet, forklarer Himo.

-Bygger relasjon

Hovedkriteriet ved ansettelser i teamet er å ha god relasjonskompetanse.

-Vi minner kanskje mest om det som i byene kalles utekontakten. Vi er der ungdommene er, og bygger relasjon til potensielle brukere av tjenesten, sier Himo.

I tillegg til å være ute i felten på kveldstid, har «Yes!»-teamet kontorplass på dagtid.

-Mange starter skoledagen hos oss, for å si det sånn, forteller han.

-Terapeutisk effekt

Han understreker at teamet ikke driver terapi, men at effekten kan være terapeutisk.

-Ingen av oss er behandlere. Men når vi får løst opp i kontakten med en kjæreste, en lærer eller en mamma, så kan det ha en terapeutisk effekt, sier han.

-Good guys

Teamet har en klar strategi for hvordan de møter ungdommene. Det å bygge tillit er det sentrale:

-Vi tror på dem uansett. Vi tar ikke på oss det voksne vet bedre-blikket og analyserer. Etter hvert kommer ofte korreksjoner på historien, men det får så være. Vi kartlegger ungdommens interesser, ferdigheter, ambisjoner og hva som motiverer dem. Når vi da skal inn på det som er vanskelig, så har vi mye å spille på, forklarer Himo.

-Vi er the good guys, ingen pekefinger. Vi tar i mot dem når de rømmer fra skolen. De kan ta den time-outen hos oss hvis de trenger det, utdyper han.

-Oppfatter det ufarlig

Gro Madla er sosialpedagogisk rådgiver ved Grong videregående skole. Hun mener det tillitsforholdet «Yes!» bygger opp til ungdommene er gull verdt.

-«Yes!» er blitt det lavterskeltilbudet som vi ønsket oss. De har fått ungdommene til å skjønne at vi som er hjelpere på ulike nivå må snakke sammen. De oppfatter det ufarlig med «Yes». Derfor kommer vi raskere i gang med å hjelpe dem, påpeker Madla.

-Kommer seg videre

En undersøkelse blant 40 ungdommer ett år etter at «Yes!» hadde startet opp viste overveldende positive resultater. Ungdommene opplevde at de fikk hjelp til å komme seg videre i livet.

-Jeg ser en kjempestor forandring. Det er et veldig godt samarbeid mellom «Yes!», NAV og skolen, og resultatet er at ungdommene kommer seg videre med skole, jobb eller andre aktiviteter, sier Madla.

-«Pauseknappen»

Rolv Himo forteller at de eksisterende tilbudene og tiltakene ofte ikke er godt nok tilpasset den enkelte ungdom. «Yes!» ser ofte nytten av å la ungdommene ta pause fra skolen en periode dersom ting har kjørt seg fast, og er da opptatt av å finne noe meningsfullt for dem i denne perioden.

-Vi snakker om «pauseknappen», at den kan være viktig å bruke. Men da må vi finne noe som motiverer ungdommen. Av og til skaper vi arbeidsplasser for dem i samarbeid med lokalt næringsliv og andre aktører, forteller han.

Får troen tilbake

Teamet jobber også med å finne en motivasjon for ungdom som går på skole uten å ha en klar oppfatning av hva de vil med det.

-Når vi har opprettet et tillitsforhold til ungdommene, så tåler de at vi stiller krav til dem og realitetsorienterer dem om konsekvensene av valgene de tar. Vi ser ofte at vi også klarer å gi dem troen tilbake på at de kan mestre ting de tidligere ikke trodde de klarte, som for eksempel matematikk, sier Himo.  

Inn i ordinær drift

«Yes!» var de første to årene finansiert av Fylkesmannen som et forsøksprosjekt. Tiltaket koster rundt en million kroner årlig.

-De tre siste årene har finansieringen gått inn i kommunens ordinære drift, så da har vi vel fått vist at tilbudet virker da, smiler Rolv Himo.

«YES!»
  • Lavterskeltilbud til ungdom i alderen 12-25 år som sliter psykisk og sosalt, i Grong kommune i Nord-Trøndelag.
  • Jobber oppsøkende opp mot ungdomsmiljøene, både på dag- og kveldstid.
  • Samarbeider med øvrige tjenester og lokalt næringsliv.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen