-Fastlegene har svært gode forutsetninger for å oppdage og se barn som pårørende, sier fagrådgiver Signegun Romedal i BarnsBeste-nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.

95 prosent nås

I samarbeid med Allmennlegeforeningen har hun og kollega Eivind Thorsen tilrettelagt informasjon, råd og samtaleguider om barn som pårørende, som nå er tatt inn i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).

-Bakgrunnen var at vi hadde et klinisk emnekurs i Agder for fastleger om barn som pårørende. Så tenkte vi hvordan når vi ut best med dette til resten av landet? 95 prosent av fastlegene bruker NEL, så vi kom fram til at det var en god kanal, sier Signegun Romedal til napha.no.

Skåner for mye

Uavhengig av om det er psykiske lidelser, eller om det er en alvorlig somatisk sykdom som kreft, så kan fastlegene utgjøre en viktig forskjell ved å fange opp barna på et tidlig stadie og følge dem over tid, mener hun.

-Når pasienten kommer, bør fastlegen kartlegge tidlig om han eller hun har barn og avklare om barnet er godt ivaretatt. Fastlegen skal også undersøke om barnet har fått informasjon om situasjonen, noe som er viktig fordi mange foreldre tenker at de skal skåne barna for informasjon om det som er vanskelig, sier Romedal.

Grønn, gul og rød respons

Hun forteller at legene er vant til å skille mellom såkalt grønn, gul og rød respons.

-Ved grønn respons betyr det at barna er godt ivaretatt til tross for den vanskelige situasjonen. Da informerer legen først og fremst om at det er viktig at barna får informasjon om foreldrenes sykdom og blir inkludert. Gul respons er når legens spørsmål avdekker at barna viser tegn på problemer. Da kan det være aktuelt å tilby en egen samtale med pasienten om barna. Ved rød respons må legen handle umiddelbart, sier Romedal.  

Kognitive prinsipper

Psykologspesialist Solfrid Raknes, som står bak det prisbelønnede verktøyet "psykologisk førstehjelpsskrin", har vært med på å utvikle samtaleguider til verktøypakken, ut fra kognitive prinsipper. Dette gjelder fastlegens samtale med foreldre om barna og foreldrerollen, samtale med barn og foreldre sammen og samtale med barna alene.

Bryte negative tankemønstre

Samtalene skal hjelpe både barna og foreldrene til å bryte negative tankemønstre, og gjøre gode valg. Dette er noen av målene med samtalene:

• Redusert skyld, skam, angst og tristhet
• Skape en delt forståelse av hvordan sykdommen påvirker barnet
• Hjelpe foreldre til å forstå og vise forståelse for mer av hvordan sykdommen påvirker barnet
• Øke barnets evne til å ta helsefremmende valg
• Etablere samarbeid om gode løsninger som bidrar til at pasientens plager i minst mulig grad går utover barnet

Mor med depresjon

Verktøyet som er utviklet for NEL inneholder også ulike tenkte eksempler fra møter med pasienter, deriblant en enslig mor med depresjon og angst. Eksempelet handler om hvordan man kan få moren til å se at hun ikke er en dårlig mor om hun sier ja til at barnet hennes kan få hjelp:

"Legen uttrykker varm forståelse for at tanken ”jeg er en dårlig mor” skaper sterkt ubehag, skyld og skam. Legen normaliserer, og påpeker for pasienten det hun har sett av pasienten sine styrker som mor. Pasienten blir med på at de sammen stiller spørsmål ved tanken om at hun er en dårlig mor. De leter etter andre tanker som kunne være mer hjelpsomme for pasienten og sønnen" står det blant annet i eksempelet.

Les mer

NEL har mange ulike kliniske kapitler. Verktøypakken rettet mot barn som pårørende er blant annet lagt inn under kapitlene akutt, psykiatri, fysmed og rehabilitering, kreft, nevrologi og revmatologi.

NEL er et  medisinsk oppslagverk som har rundt 4000 treff daglig. Det driftes av Norsk Helseinformatikk. Les mer om barn som pårørende på deres nettside.