RUS OG PSYKISK LIDELSE

• 30 til 50 prosent av dem som blir akuttinnlagt med psykiske lidelser i psykisk helsevern tilhører denne gruppen.
• En av fire bostedsløse har ROP- lidelse, og minst 4000 personer har behov for ekstra innsats for at tjenestene skal nå fram til dem og gjøre nytte.
• Personer med ROP- lidelser har god mulighet til bedring av både symptomer og livskvalitet dersom begge lidelsene utredes og behandles på en koordinert måte.
• I mars 2012 ga Helsedirektoratet ut en ny nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse.
• Retningslinjen skal være bidra til at pasienter og pårørende for optimal utredning og behandlingstilbud. Brukerne vil med retningslinjen også kunne være i stand til å ha forventninger og stille krav til tjenestene.
• Retningslinjen er ikke rettslig bindende, men skal være faglig normerende.

Forum for rus og psykisk helse i Troms

• Ettablert av Fylkesmannen i Troms, og består av 24 kommuner, NAPHA, KoRus-Nord og brukerorganisasjoner som bl.a. Marborg og RIO i Tromsø.
• Forumet arrangerer fagdager ut fra deltakernes ønsker.
• 18. april var psykiske lidelser og rusproblemer tema, gjennom ROP-retningslinjen.
• Politiet og spesialisthelsetjenesten deltok også.

SNAKKET OM RUS OG PSYKISK LIDELSE: Thomas Kulbrandstad, faglig rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste ROP.

Både politi, brukerorganisasjoner, kommune- og spesialisthelsetjenesten hadde møtt opp på felles fagdag om rus og psykiske lidelser i Tromsø 18. april.

Ut i praksis

Der fikk de blant annet høre Thomas Kulbrandstad fortelle om hvordan man kan sette ut i praksis den ett år gamle nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Det mest sentrale er ifølge Kulbrandstad å sikre brukernes deltakelse i utformingen av tjenestetilbudet.

-Vi må glemme oss fagfolk og sette brukeren som nummer en, sier Thomass Kulbrandstad, faglig rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste ROP.

• Les også på psykiskhelsearbeid.no: Retningslinjer for ROP-lidelser

10 anbefalinger fra brukerne

Han viser til 10 anbefalinger man bør kjenne til, som er plukket ut blant retningslinjens totalt 93 anbefalinger av brukerrepresentanter selv:

• Individuell plan - bør utarbeides for å legge til rette for god brukermedvirkning.
• Pårørende - Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker.
• Psykisk helse -  Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusproblemer, må psykisk helse kartlegges.
• Arbeid og utdanning - Det bør gjøres en kartlegging av personens erfaring og motivasjon for utdanning og arbeid i tillegg til funksjonsevne og mestring.
• Egne ressurser - Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres.
• Oppfølging - Det må sikres at personen får tilfredsstillende oppfølging for å sikre kontinuitet og unngå brudd i behandlingen. Dette gjelder også ved alle utskrivelser fra døgnbehandling.
• Bostedsløs - Dersom en person er bostedsløs ved innleggelse, må institusjon og kommune sammen begynne arbeidet med å finne bolig.
• Psykose - Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om psykosen er rusutløst eller ikke.
• Samordne inntak - Helseforetaket bør samordne vurderinger og inntak for at pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud.
• Samarbeid - Behandling av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

Se film om godt samarbeid rundt brukere med psykiske lidelser og rusproblemer:

-Felles ansvar

-ROP-retningslinjen implementeres ikke av seg selv, og det er et felles ansvar fra alle hold, både for Helsedirektoratet, ulike kompetansesenter og alle aktører fra fagfeltene å finne gode måter å tilrettelegge for at disse retningslinjene kan bli implementert i praksis.

Kulbrandstad trakk frem følgende punkter som viktige for å sette ROP-retningslinjen ut i praksis:

• Nok ressurser, det gjelder både kompetanse og økonomi
• Praksisbesøk, for eksempel tilsynsbesøk fra fylkesmannen som kan gi nyttige råd
• Lytte til tilbakemeldingene fra brukerne
• Kartleggingsverktøy som kan vise om tjenestene er på riktig vei i forhold til retningslinjen – dette blir snart tilgjengelig på nettsiden ROP.no
• Bruk av tekniske hjelpemidler, som f.eks. mobiltelefoner og SMS-er i kommunikasjonen med brukere, pårørende og andre fagfolk
• E-læring f eks på snakkomrus.no
• Videoforelesninger på rop.no – kommer etterhvert
• Eieforhold: Alle tjenestene må få vite hva som skal skje, hvorfor og på hvilken måte de selv skal bidra.