Publisert: 18. april 2013
Thomas Kulbrandstad
FELLES ANSVAR: -ROP-retningslinjen implementeres ikke av seg selv, og det er et felles ansvar fra alle hold, både for Helsedirektoratet, ulike kompetansesenter og alle aktører fra fagfeltene å finne gode måter å tilrettelegge for at disse retningslinjene kan bli implementert i praksis, sa Thomas Kulbrandstad under et seminar om rus og psykiske lidelser 18. april. FOTO: Solrun Steffensen/NAPHA.

-Sett brukeren som nummer én

-Sett brukeren som nummer én

-Tjenestene har nå et større ansvar for å ta pasientene med på råd i behandling og oppfølging, sier Thomas Kulbrandstad fra Nasjonal kompetansetjeneste ROP. I Tromsø 18. april presenterte han nasjonale retningslinjer for behandling av samtidig rus- og psykiske lidelser.

Både politi, brukerorganisasjoner, kommune- og spesialisthelsetjenesten hadde møtt opp på felles fagdag om rus og psykiske lidelser i Tromsø 18. april.

Ut i praksis

Der fikk de blant annet høre Thomas Kulbrandstad fortelle om hvordan man kan sette ut i praksis den ett år gamle nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Det mest sentrale er ifølge Kulbrandstad å sikre brukernes deltakelse i utformingen av tjenestetilbudet.

-Vi må glemme oss fagfolk og sette brukeren som nummer en, sier Thomass Kulbrandstad, faglig rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste ROP.

10 anbefalinger fra brukerne

Han viser til 10 anbefalinger man bør kjenne til, som er plukket ut blant retningslinjens totalt 93 anbefalinger av brukerrepresentanter selv:

  • Individuell plan - bør utarbeides for å legge til rette for god brukermedvirkning.
  • Pårørende - Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker.
  • Psykisk helse -  Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusproblemer, må psykisk helse kartlegges.
  • Arbeid og utdanning - Det bør gjøres en kartlegging av personens erfaring og motivasjon for utdanning og arbeid i tillegg til funksjonsevne og mestring.
  • Egne ressurser - Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres.
  • Oppfølging - Det må sikres at personen får tilfredsstillende oppfølging for å sikre kontinuitet og unngå brudd i behandlingen. Dette gjelder også ved alle utskrivelser fra døgnbehandling.
  • Bostedsløs - Dersom en person er bostedsløs ved innleggelse, må institusjon og kommune sammen begynne arbeidet med å finne bolig.
  • Psykose - Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om psykosen er rusutløst eller ikke.
  • Samordne inntak - Helseforetaket bør samordne vurderinger og inntak for at pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud.
  • Samarbeid - Behandling av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

Se film om godt samarbeid rundt brukere med psykiske lidelser og rusproblemer:

-Felles ansvar

-ROP-retningslinjen implementeres ikke av seg selv, og det er et felles ansvar fra alle hold, både for Helsedirektoratet, ulike kompetansesenter og alle aktører fra fagfeltene å finne gode måter å tilrettelegge for at disse retningslinjene kan bli implementert i praksis.

Kulbrandstad trakk frem følgende punkter som viktige for å sette ROP-retningslinjen ut i praksis:

  • Nok ressurser, det gjelder både kompetanse og økonomi
  • Praksisbesøk, for eksempel tilsynsbesøk fra fylkesmannen som kan gi nyttige råd
  • Lytte til tilbakemeldingene fra brukerne
  • Kartleggingsverktøy som kan vise om tjenestene er på riktig vei i forhold til retningslinjen – dette blir snart tilgjengelig på nettsiden ROP.no
  • Bruk av tekniske hjelpemidler, som f.eks. mobiltelefoner og SMS-er i kommunikasjonen med brukere, pårørende og andre fagfolk
  • E-læring f eks på snakkomrus.no
  • Videoforelesninger på rop.no – kommer etterhvert
  • Eieforhold: Alle tjenestene må få vite hva som skal skje, hvorfor og på hvilken måte de selv skal bidra.
RUS OG PSYKISK LIDELSE
  • 30 til 50 prosent av dem som blir akuttinnlagt med psykiske lidelser i psykisk helsevern tilhører denne gruppen.
  • En av fire bostedsløse har ROP- lidelse, og minst 4000 personer har behov for ekstra innsats for at tjenestene skal nå fram til dem og gjøre nytte.
  • Personer med ROP- lidelser har god mulighet til bedring av både symptomer og livskvalitet dersom begge lidelsene utredes og behandles på en koordinert måte.
  • I mars 2012 ga Helsedirektoratet ut en ny nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse.
  • Retningslinjen skal være bidra til at pasienter og pårørende for optimal utredning og behandlingstilbud. Brukerne vil med retningslinjen også kunne være i stand til å ha forventninger og stille krav til tjenestene.
  • Retningslinjen er ikke rettslig bindende, men skal være faglig normerende.
Forum for rus og psykisk helse i Troms
  • Ettablert av Fylkesmannen i Troms, og består av 24 kommuner, NAPHA, KoRus-Nord og brukerorganisasjoner som bl.a. Marborg og RIO i Tromsø.
  • Forumet arrangerer fagdager ut fra deltakernes ønsker.
  • 18. april var psykiske lidelser og rusproblemer tema, gjennom ROP-retningslinjen.
  • Politiet og spesialisthelsetjenesten deltok også.
SNAKKET OM RUS OG PSYKISK LIDELSE: Thomas Kulbrandstad, faglig rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste ROP.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen