Stavanger Universitetssjukehus (SUS) må nå sørge for at pasienter kan sperre notater fra journalen sin før de har vært til samtale med behandler. Det har Fylkesmannen i Rogaland bestemt.
STYRKET PERSONVERN: Til nå har pasienter ved Stavanger Universitetssjukehus måttet søke om at journalen deres sperres for innsyn hver gang de har vært i samtale med behandleren sin. Under søknadsbehandlingen, som har vart inntil 14 dager, har sensitiv informasjon vært åpen for andre helseansatte. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
STYRKET PERSONVERN: Til nå har pasienter ved Stavanger Universitetssjukehus måttet søke om at journalen deres sperres for innsyn hver gang de har vært i samtale med behandleren sin. Under søknadsbehandlingen, som har vart inntil 14 dager, har sensitiv informasjon vært åpen for andre helseansatte. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
-Dette betyr svært mye, sier pasient Målfrid Frahm Jensen til Stavanger Aftenblad.
I ti år har hun jobbet for at sensitive pasientopplysninger skal være sperret for alle andre enn terapeuten hennes.
Fylkesmannen har nå gitt henne medhold, og bestemt at pasientene på forhånd kan reservere seg mot at opplysninger som ennå ikke er nedtegnet, blir meddelt andre enn pasientens hovedbehandler. Avgjørelsen betyr mye for innlagte pasienter ved psykiatrisk divisjon og distriktpsykiatriske sentre.
Også tidligere har pasienter kunnet sperre sensitiv informasjon. Men de har måttet søke om det hver gang de har vært i samtale med behandleren sin.
I tillegg til at det har vært svært tungvint, sier Frahm Jensen til Stavanger Aftenblad at denne prosessen har tatt opptil 14 dager - og at sensitiv informasjon i mellomtiden har vært åpen for andre helseansatte.
-Det har vært både ydmykende og flaut flere ganger. Tidligere har jeg opplevd at både en fysioterapeut, medisinstudent og sykepleier har lest i min journal uten mitt samtykke. Hvis pasienten ber om å få notater fra samtaler med behandleren sperret, betyr det at slikt ikke vil skje i framtiden, sier hun.
Et argument som har vært brukt mot å gi pasientene denne rettigheten har vært at helsepersonell må utveksle informasjon for å gi best mulig helsehjelp.
-Men de trenger da ikke lese notater fra fortrolige samtaler med terapeuten. Som pasient i det psykiske helsevesenet dreier det seg ofte om svært personlig, og også skambelagt informasjon, sier Frahm Jensen til avisa.
Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Statens Helsetilsyn, sier at avgjørelsen vil være viktig for en del ekstra sårbare pasienter, selv om den vil gi noen ekstra tekniske og organisatoriske utfordringer for sykehusene.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?