Når selv lavterskeltilbud får en for høy terskel for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer, kan opparbeidet mistillit til hjelpeapparatet være en del av forklaringen, mener forskere.
-Tid og uformelt samvær er viktige virkemidler for å gjenopprette tillit, sier Astrid Skatvedt, tidligere forsker ved Statens institutt for rusforskning (Sirus), til napha.no.
Sammen med Marit Edland-Gryt la hun i fjor fram resultater fra en treårig studie av 24SJU. Det er et lavterskeltilbud i regi av Kirkens Bymisjon i Oslo, rettet mot mennesker med dårlig psykisk helse og rusproblemer - såkalte ROP-lidelser.
I et intervju på nettsiden rop.no i dag sier de to forskerne at de mener tillit må anerkjennes som en viktig terskel for ROP-pasienter å forsere på veien mot utredning, behandling og oppfølging.
Det å overvinne denne terskelen handler om at ansatte i hjelpeapparatet må gjøre seg fortjent til pasientens tillit for at pasienten skal kunne motta relevant hjelp, sier de to.
Mange brukere av lavterskeltilbudet 24SJU rapporterer om opplevelse av svik og skuffelser i barnevern, sosialtjeneste og i helsevesenet. Mange har derfor ikke tillit til hjelpeapparatet.
I tillegg til tre andre nødvendig terskler som må overvinnes - dokumentert gjennom forskning fra 80-tallet - peker Skatvedt og Edland-Gryt på tillit til hjelperne som en fjerde forutsetning for at disse brukerne skal klare å nyttiggjøre seg tilbudene som er til for dem.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
