Organisasjonen Mental Helse ser med stor uro på nedbyggingen av psykiske helsetilbud i spesialisthelsetjenesten, samtidig som det ikke bygges opp nye lokale tilbud i kommunene.
Dette var hovedbudskapet i en politisk uttalelse som Mental Helse sendte ut etter sitt landsstyremøte i helga.
Organisasjonen mener at utviklingen ikke følger målene i Samhandlingsreformen om at det skal gis flere tilbud der pasienten bor, og samtidig en bedre spesialisthelsetjeneste for de som trenger det.
En SINTEF-rapport fra januar i år viser hvordan kommunene får stadig økte oppgaver innen psykisk helse, men ikke nok ressurser til å løse dem.
-Man kan godt si at kommunene er i en slags skvis. På den ene siden skal de ta seg av alle som blir utskrevet tidligere fra spesialisthelsetjenesten. På den andre siden skal de også satse forebyggende, uttalte SINTEF-forsker og samfunnsøkonom Solveig Ose da rapporten kom.
NAPHA-leder Trond Hatling sa i et intervju på napha.no i februar at kommunene med dagens ressurser har klart å bygge opp et omfattende tilbud for veldig mange mennesker med psykiske lidelser, men at det likevel ikke er nok.
-Under opptrappingsperioden ble det med statlige midler bygget 3400 boliger for mennesker med psykiske lidelser. Antall årsverk ble økt kraftig og kompetansen styrket gjennom subsidiert etter- og videreutdanning. Vi visste allerede i 1999 at 3400 boliger var for lite, og senere er behovet beregnet til rundt 6000. Nå må kommunene prioritere mellom boliger, ansatte og kompetansestyrking, noe som er en utfordring for dem, sa Hatling.
Han mener at det er viktig fremover å opprettholde en sterk kommuneøkonomi, slik at ikke kommunene blir enda mer presset på slike prioriteringer. Samtidig mener han at nasjonale politikere må utfordres i forhold til dilemmaet mellom kommunal autonomi og uønsket prioritering.
-Politikerne kan ikke si at kommunene ikke gjør jobben sin uten samtidig å si noe om hvordan kommunene skal styres i forhold til nasjonale strategier, sier Hatling.
Mental Helse skriver i sin uttalelse fra helgas landsstyremøte at de mener det i en overgangsfase må settes av øremerkede midler til kommunene slik at det kan bygges opp tilstrekkelige og kvalitetsmessig gode lokale tilbud.
I tillegg må psykisk helse inkluderes i finansieringsordningen til samhandlingsreformen snarest, mener organisasjonen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
