Hvis psykisk syke skal få god primær helsehjelp ved legevakten, må blant annet samhandlingen med spesialister bli bedre. Det kommer fram i en ny doktorgradsavhandling fra Universitet i Bergen.
Forsker og lege Ingrid H. Johansen ved Bergen legevakt disputerer i dag med en doktorgradsavhandling om bruk av legevakt relatert til psykisk sykdom. Det skriver Uni.no.
Resultatene hennes viser at psykisk sykdom sjelden er årsak når noen tar kontakt med legevakten, men hyppigheten øker i perioder hvor fastlegene er mindre tilgjengelige.
Undersøkelsene avdekket at legevaktlegene opplever usikkerhet og utrygghet i møte med pasienter med psykisk sykdom.
Mange av legene ved legevaktene beskriver også dårlig samhandling med spesialisthelsetjenesten i psykiatri. De etterlyser bedret mulighet til å ivareta pasientene frem til hjelp kan gis på riktig omsorgsnivå.
At så få tar kontakt med legevakten i forbindelse med psykisk sykdom tilsier, i følge Johansens undersøkelser, at de fleste steder i Norge neppe har pasientgrunnlag for døgnkontinuerlige spesialiserte psykiatritjenester i tillegg til muligheten for akuttinnleggelse.
Avhandlingen viser også at organisatoriske forhold rundt legevakten er til hinder for optimal hjelp til disse pasientene. Legevaktlegene trenger mer støtte dersom de skal kunne gi god primær helsehjelp til psykisk syke.
Avhandlingens tittel: Mental illness out-of-hours. Characteristics and challenges of patient contacts in emergency primary health care in Norway
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
