-Kanskje er de såkalt gale menneskene man ser i New Yorks gater de menneskene som er minst gale i en gal verden, spør NAPHA-blogger Rigmor Galtung i en sommerhilsen fra New York.
-Dette er byen som aldri sover, byen der man finner absolutt alt! Også de menneskene som ikke går rundt og handler alt de har lyst på i de dyreste butikkene i verden, skriver Rigmor Galtung i blogginnlegget New York, New York.
Hun har vært i verdensmetropolen, og sett de store kontrastene mellom hvordan folk der lever.
-Jeg går forbi en mann i svarte klær. Han sitter på fortauet, omgitt av en sovepose og massevis av bøker. Han er i dyp konsentrasjon og leser en av dem - «The last days of the world». Tittelen får det til å gå litt kaldt nedover ryggen min - verdens siste dager. Jeg kan se at mannen er full av angst der han sitter og leser om verdens undergang. Det svette håret henger ned i ansiktet hans, og klærne henger i laser rundt den magre kroppen. Man kan lett se at denne mannen ikke er i det vi kaller balanse. Han snakker lavt til noen som ikke er der. Han ser tydeligvis noe eller noen vi andre ikke enser. Det er da jeg kommer på det gamle uttrykket som heter:
-Det er de normale som er de gale, og de gale som er de normale, skriver Galtung.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
