En fersk gjennomgang av forskning rundt kognitiv miljøterapi tyder på at brukeres og tjenesteyteres erfaringer stort sett er positive. Men klare konklusjoner kan ikke trekkes.
-Kognitiv miljøterapi er fremdeles en nokså ny trend, sa forsker Marit Solbjør da hun i Drammen 9. september lanserte en rykende fersk gjennomgang av hva forskningen sier om denne terapiformen.
Hun peker på at et viktig spørsmål er hvordan man definerer kognitiv miljøterapi.
-Når kan man si at det vi gjør her er kognitiv miljøterapi, spurte Solbjør, foran et publikum bestående av psykisk helsearbeidere fra Drammen og nabokommunene, som i høst skal læres opp i kognitiv miljøterapi.
Sammen med kollega Hanne Hestvik Kleiven i Trøndelag forskning og utvikling AS, har Solbjør sett gjennom 32 publikasjoner hentet fra skandinaviske og engelskspråklige forskningsdatabaser.
-Med grunnlag i denne litteraturen kan man definere kognitiv miljøterapi som det å ha kognitiv terapi som en hovedideologi i avdelingen, slik at alt personale på avdelingen arbeider ut fra kognitive prinsipper i den daglige miljøterapien. Gjennom opplæring settes miljøpersonalet i stand til å bidra med kognitiv terapi i hverdagssituasjoner i avdelingen, står det i rapporten.
Gjennomgangen er gjort på bestilling fra NAPHA, som ønsker mer kunnskap for å vurdere hvordan kognitiv miljøterapi kan brukes i kommunalt psykisk helsearbeid.
Kognitiv miljøterapi er så langt valgt i mange enheter i spesialisthelsetjenesten, men er tenkt mer brukt også i kommunene når disse gjennom samhandlingsreformen får økt ansvar for behandling og oppfølging av personer med psykiske helseproblemer.
I avdelinger som har implementert kognitiv miljøterapi tyder forskningen på at brukeres og tjenesteyteres erfaringer er gode. Brukerne opplever støtte og nytte av å lære teknikkene, men også at det kan være vanskelig at alt personale skal ha en behandlerfunksjon mot den enkelte pasient.
Tjenestepersonalets erfaringer antyder at de synes kognitiv miljøterapi er positivt for behandlingsmiljøet, men at implementeringen kan være krevende.
-Studiene vi har identifisert indikerer en effekt av kognitiv miljøterapi på global fungering og livskvalitet, reduksjon i grad av psykopatologi, økt funksjon, bedring i angstnivå, depressive symptomer og selvfølelse etter behandlingen. Kognitiv miljøterapi kan også ha en effekt på bruken av mekaniske tvangsmidler, heter det i rapporten.
Rapporten peker på at forskningen er mangelfull. Dessuten understrekes det at det er krevende å måle effekten av kognitiv miljøterapi, fordi det er mange variabler å ta høyde for.
For eksempel er det vanskelig å si om det er den kognitive miljøterapien eller andre deler av behandlingen som virker når man har mange behandlingsformer samtidig i en avdeling.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
