Endret: 12. september 2013
Eli-Anne Willard
RYDDIG: -Det jeg er kanskje mest fornøyd med er at håndboka "tuner" deg ganske lett inn på det arbeidet du skal utføre, enten det er i den akutte fasen, i oppfølgingsfasen eller i det senere etterarbeidet, sier Eli-Anne Willard. FOTO: Privat/NAPHA arkiv.

Ny krisehåndbok basert på 22. juli-erfaringer

Ny krisehåndbok basert på 22. juli-erfaringer

Fire helsearbeidere i Nord-Trøndelag har laget en "Håndbok for psykososialt krisearbeid", basert på deres egne erfaringer med å hjelpe direkte berørte og pårørende etter terrorhandlingene 22. juli 2011.

-Vi savnet et enkelt verktøy vi kunne ha i lomma, og som man for eksempel kan lese i bilen på vei ut på oppdrag mens en annen kjører, forteller psykiatrisk sykepleier Eli-Anne Willard.

Last ned håndboka

Willard jobbet tidligere i Namsos kommune, nå i Sarpsborg. Sammen med tre kollegaer fra kommuner i Nord-Trøndelag jobbet hun med oppfølging av berørte etter angrepet mot Utøya 22. juli 2011.

Fire forfattere

-Vi var en del fra ulike kommuner som var med i tingretten på Steinkjer under rettssaken, og som snakket sammen og hadde gjort oss erfaringer fra psykososiale kriseteam, sier Willard.

De hadde en veileder fra Helsedirektoratet å støtte seg på i arbeidet.

-Men den er stor, og ikke noe man bare tar frem når man skal ut på oppdrag, forklarer hun.

Med midler fra Fylkesmannen fikk Willard kjøpt seg fri 40 prosent av arbeidstiden, for å kunne jobbe med å lage en håndbok for psykososialt krisearbeid i lommeformat. Alle fire forfatterne møttes dessuten en hel helg for å jobbe intensivt med håndboka. Nå er resultatet kommet.

Fargekoder for ulike stadier

-Det jeg er kanskje mest fornøyd med er at den "tuner" deg ganske lett inn på det arbeidet du skal utføre, enten det er i den akutte fasen, i oppfølgingsfasen eller i det senere etterarbeidet, sier Willard, og utdyper:

-Den har fargekoder der rødt angir den mest akutte delen, gult er oppfølgingsfasen og grønt er etterarbeid, forteller hun.

Tilpasses lokale forhold

Arkene i håndboka er satt inn i en liten ringperm.

-Du har steder i boka der du kan fylle inn ting som gjelder spesielt for din egen kommune, og det er ringperm sånn at man sette inn  egne ark og info som gjelder spesifikt for din kommune, forklarer Willard.

Tilgjengelig og oversiktlig

Håndboka har dessuten et kort og holdepunktaktig språk.

-Det vi merket var at man trenger noe som er lett tilgjengelig og oversiktlig når man skal ut i psykososialt krisearbeid, sier hun.

Konkrete tips

Boka inneholder skjema der man kan lage oversikt over viktige samarbeidspartnere, og ulike roller som gjelder spesielt for den enkelte kommune. Videre er det et kapittel om den akutte fasen, blant annet med tips om hva det er lurt å ta med seg ut på oppdrag, hvordan forberede seg selv mentalt, og hvordan møte berørte, pårørende og etterlatte.

Boka fokuserer også på tips relatert til arbeid med flyktninger og asylsøkere, noen viktige momenter ved selvmord, samt hvordan man selv kan mestre det å være hjelper i forbindelse med en krisehendelse.

Fikk råd

Både Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, RVTS, NAPHA, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og kommuner i Nord-Trøndelag som var berørt av 22. juli-angrepene, har kommet med innspill til håndboka.

NY KRISEHÅNDBOK
  • "Håndbok for psykososialt arbeid" er laget av helsearbeidere fra Nord-Trøndelag, basert på deres erfaringer med å hjelpe direkte berørte og pårørende etter terrorhandlingene 22. juli 2011.
  • Disse fire helsearbeiderne har samarbeidet om håndboka: Eli-Anne Willard (tidligere Namsos kommune, nå Sarpsborg), Torill Thun (Verdal kommune), Heidi Aurstad (tidligere Levanger kommune, nå St. Olavs hospital) og Marianne Vollen (Steinkjer kommune).

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen