Endret: 15. oktober 2013
Øystein Mæland
FORTSATT OPPMERKSOMHET: -Vi kommer nok til å få fortsatt stor oppmerksomhet på samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, sier assisterende helsedirektør Øystein Mæland. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

-Et godt utgangspunkt

-Et godt utgangspunkt

-Vi har bak oss en valgkamp der psykisk helse og rus klarte å nå opp i debatten, og vi har en regjeringserklæring som sier at man skal satse på dette feltet. Det er et godt utgangspunkt, mener assisterende helsedirektør Øystein Mæland.

Under konferansen Psykisk helse 2013 i Oslo 15. oktober skisserte Mæland hvilke utfordringer han ser for rus- og psykisk helsefeltet fremover.

Varierte tjenester

Han påpekte at det er et mål i møte med pasienter og pårørende at vi har et helsevesen der de vet hvor de skal henvende seg, at det er tilgang på behandling av god kvalitet og at det er god samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

-Det er ikke slik at vi har nådd alle disse målene ennå, sa Mæland i sitt innlegg.

En av hovedutfordringene mener han er å skape et tjenestetilbud med god nok kapasitet og variasjon til å gi gode tjenester til de med lettere psykiske lidelser, og samtidig ivareta de sykeste pasientene.

-Vi har nådd målet fra Opptrappingsplanen om flere ansatte i kommunene, men det er for stor variasjon i kvaliteten på tjenestene. Det er også blitt påpekt at vi ikke ennå har gode nok tjenester for mennesker med lettere psykiske lidelser, eldre med psykiske lidelser, og mindre grupper med alvorlige lidelser som spiseforstyrrelser og førstegangspsykoser, sier Mæland.

Nytt syn på arbeid

Han mener at man på veien fra sentraliserte til desentraliserte tjenester kanskje har mistet noe i forhold til spesielt krevende grupper.

Vanskeligheter med å identifisere risiko for vold og selvmord, stigmatisering, lavere levealder enn den øvrige befolkningen samt lav yrkesdeltakelse, er andre utfordringer Mæland lister opp.

-Bare 13 prosent av de med alvorlig psykisk lidelse er i jobb. Halvparten ønsker seg ut i arbeid. Jeg har selv jobbet i psykiatrien i mange år. Det er ikke mange år siden man ikke tenkte på denne muligheten. Men så har ulike prosjekter vist at det går an, sier Mæland.

Samtidig erkjenner han at vi har et nokså krevende arbeidsliv, og at det kan være en utfordring for de som har vært lenge utenfor å komme seg inn igjen.

Kamp om prioritering

Mæland begynte som assisterende direktør i Helsedirektoratet i august i år. Han er tidligere politidirektør, og spesialist i psykiatri.

-Jeg tror det er bra at det sitter noen i ledelsen i Helsedirektoratet som har bakgrunn fra psykisk helsefeltet, fordi det hele tiden må jobbes for at dette feltet prioriteres, mener han.

Ingen kommunal medfinansiering

Han understreket i sitt innlegg behov for sterkere brukermedvirkning i tjenestene. Videre pekte han på at man ennå ikke vet alt om hva den nye regjeringen kommer til å foreta seg på psykisk helsefeltet. Blant annet er det sagt at det ikke skal innføres kommunal medfinansiering for rus- og psykisk helsefeltet.

-Så får vi se hva som kommer i stedet, sier Mæland.

Savner kompetanse

Han viste til at det fra mange kommuners side blir påpekt at man har problemer med tilstrekkelig kompetanse på alle områder man trenger kompetanse på, med økt gjennomstrømning og kortere behandlingstid i spesialisthelsetjenesten.

-Det gjenstår en del med å konkretisere samarbeidsavtaler mellom tjenestenivåene. Vi kommer nok til å få fortsatt stor oppmerksomhet på samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, sier Mæland.

Hevet kvalitet og kompetanse, flere retningslinjer og veiledere, samt tilgang på gode data om tjenestene slik at man kan følge bedre med på utviklingen, er blant virkemidlene Mæland mener trengs.

Kommunale DPS?

Tiltak for å hindre frafall i videregåenbde skole, samt bedre oppfølging når mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser får somatiske sykdommer, trekker Mæland også frem som viktige satsingsområder fremover.

Fra tilhørerne kom det spørsmål om det foreligger planer om å gjøre de distriktspsykiatriske sentrene kommunale. Her svarte Mæland at det ikke er noen planer om det akkurat nå, og at han ser argumenter for å behode sentrene som en del av spesialisthelsetjenesten.

PSYKISK HELSE 2013

 

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen