-Hvilke pårørende er det som blir mest «sett»? Jeg har en følelse av at det er foreldre, små barn og ektefeller. Hva med ungdommene, spør napha.no-blogger Rigmor Galtung.
Galtung besøkte nylig to ungdomsskoler, både for å underholde med sin Gro Harlem Brundtland-imitasjon, og for å snakke om ungdom som er pårørende til foreldre som sliter psykisk.
Hun fryktet et uengasjert publikum, men opplevde det motsatte:
-Selv de tøffeste gutta, som har benket seg på første rad, sitter framoverlent og hører. Noen elever tar kontakt når jeg er ferdig. De har selv foreldre som sliter psykisk, og kjente seg sånn igjen i det jeg fortalte om mine pårørende, skriver Galtung i blogginnlegget Blir ungdom som pårørende sett?
Hun tror det kan være svært krevende å være ungdom og ha foreldre med psykiske problemer. Til et hjem der mor eller far ligger apatisk på sofaen eller er innlagt på sykehus, kan det være flaut å ta med seg venner. For mange blir løsningen å «glatte over», og dermed også risikere at ingen ser at man har det tøft.
-Jeg var på et kurs i helgen. Der holdt en god bekjent av meg innlegg. Det var Tommy Steine. Han fortalte om skammen han kjente på fordi det var masse bråk hjemme hos ham da han var ung, skriver Galtung.
Kaoset innenfor husets fire vegger var ikke det verste.
-Det som var vanskeligst for ham, var å forsøke å skjule for andre hva som foregikk hjemme, skriver Galtung.
Hun ble imponert over ungdommene hun møtte på skolene, og hvordan de tok vare på hverandre.
-Jeg ble så imponert over de ungdommene jeg traff på skolene. De lyttet, og i etterkant hørte jeg at de hadde snakket mye rundt dette med hverandre. Det er virkelig et skritt i riktig retning. At ungdommene kan hjelpe hverandre, være ærlige og bli møtt og sett uten å måtte skamme seg, mener hun.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
