-Dere tenker kanskje at det skal bli interessant å høre på han der med Tourette ja. Men så kommer dere på at en kollega er litt sånn, og kanskje er dere litt sånn selv også. Jeg håper at mange av dere har Tourette light.
Slik innledet den svensk-norske forfatteren og foredragsholderen Pelle Sandstrak sitt innlegg under Arbeidskraftkonferansen i Stjørdal 14. november.
Sandstrak, som har Tourettes syndrom, er kjent for sin bok og sin forestilling som heter "Mr. Tourette og jeg".
-Tics er Tourettens hovedsponsor. Det er mye bra med Tourettes, man er kreativ og i bevegelse. Det er sånt folk går på kurs i tre dager for å lære i Hallingdal, sier Sandstrak, og setter tonen for et foredrag som byr på mye latter, og samtidig alvorlige undertoner.
Han forteller om sin oppvekst i den lille bygda Overhalla i Nord-Trøndelag, og hvor ugreit det var å skille seg ut der. Lærere som ba ham roe seg ned.
-Ro deg ned, ro deg opp, imiterer Sandstrak.
Han ble småmobbet i skolen på grunn av sine tics og sin tvang. Han begynte å stille seg rett foran biler og tog, og hoppe ut av veien i siste liten. Men så kommer helseøsteren, "Lillemor", i sin Fiat.
-Hun tar kvelertak på meg, presser meg ned mot motorlokket. Hun handler med hjertet og ikke hjernen. Du kan så mye gutjævel, du skal ikke dø for meg. En tåre rant fra øyet hennes, forteller han.
En annen gang stod han på taket, ti meter over bakken.
-Jeg sa "nå dør idioten", og så kom psykologen ut og sa "vi liker deg". Så kom "Lillemor" ut og sa "hopp på meg Pelle". Hun var medmenneske, også etter klokka fire, forteller han.
"Lillemor" forstod ham, og rettet ham aldri.
Senere i livet har han brukt sin Tourette som en ressurs, i sitt yrke som forfatter, foredragsholder og det han selv kaller "ufrivillig komiker".
Sandstrak tok tilhørerne med på en reise gjennom sitt liv. Som uteligger i Oslo på 80-tallet, med tvangstanker og redsel for smitte som gjorde ham ute av stand til å passere dørstokken. Så møtte han en svensk professor som helt uventet hermet ham tilbake når Sandstrak hermet etter ham, slik han ofte gjør med mennesker han møter.
-Han sa du har Tourettes syndrom uten innslag. Han sa jeg var 97 prosent handikappet og hadde tre prosent håp.
Det åpnet tankene.
-Tre prosent håp, det er jo ekstremt mye, sier Sandstrak.
Senere ble han kamerat med professoren privat også.
-Hvordan kunne du vite at jeg var 97 prosent handikappet? Jeg bare fant på det, svarte han.
Han vil ikke at presten skal si i hans begravelse at "Pelle Sandstrak, hvem var det?"
-Jo det var han som brukte hele livet sitt på å bli frisk. Nå er han død. Blir man hundre prosent frisk er det jo null prosent håp, sier Sandstrak.
Han fortalte også om hvordan han ble feilmedisinert i mange år, selv om familien prøvde å ymte frampå om at han kanskje hadde Tourette.
-Tourette har vi ikke her fikk vi til svar av psykiateren i Trondheim. De hadde Tourette-fri sone de altså.
Sandstrak forteller om menneskene som har sett ham som den han er.
-Du har en udefinerbar begavelse, ble jeg fortalt en gang på en skuespillerskole der jeg kom inn som prøveelev. Ja, Tourette, tenker jeg nå, sier Pelle Sandstrak.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?