Høgskoleutdanning i psykisk helse for videregående skole-lærere i Nord-Trøndelag er blitt en suksess. Nå skal studiet også tilbys lærere i ungdomsskolen.
FOREBYGGE: Lærere skoleres gjennom studiet i å jobbe forebyggende i forhold til psykiske vansker, se tidlige tegn og gå inn og ta grep om man er bekymret. ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com.
FOREBYGGE: Lærere skoleres gjennom studiet i å jobbe forebyggende i forhold til psykiske vansker, se tidlige tegn og gå inn og ta grep om man er bekymret. ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com.
-Vi ser at det er en oppblomstring av problematikk inn mot psykisk helse i den videregående skolen, men vet samtidig at problemene oppstår tidligere. Jo flere man skolerer på mellomtrinn og ungdomstrinn, jo tidligere vil man kunne oppdage disse tilfellene og sette inn tiltak, sier daglig leder Anders Bjøru i Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag.
Lærere fra alle videregående skoler i Nord-Trøndelag har tatt studiet «Psykisk helsevern for barn og unge i skolen» de to årene det har eksistert. Dette har vært så vellykket at tilbudet nå utvides til også å gjelde lærere i ungdomsskolen.
-Kurset oppstod etter at man hadde hatt et forsøk med å ha BUP ute i de videregående skolene i Levanger og Verdal. Erfaringene fra dette tilsa at det var behov for mer kompetanse innen psykisk helse blant ansatte i skolene, sier Bjøru.
Studiet er utviklet i samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Sistnevnte er et samarbeid mellom samfunns- og næringsliv i fylket, om å gi barn og unge en oppvekst som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.
-Studiet tar sikte på å bidra til at skolene skal kunne jobbe forebyggende i forhold til psykiske vansker, se tidlige tegn og gå inn og ta grep om man er bekymret eller ser ting, sier studieleder Arve Thorshaug ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, til høgskolens nettside.
Studiet er samlingsbasert. Det åpner for inntil 100 studenter fordelt på to klasser og to studiesteder, henholdsvis Steinkjer og Levanger. Foruten lærere, retter det seg mot sosionomer, barnevernspedagoger og andre med tilsvarende utdanning. Det utgjør 10 studiepoeng, og omfatter disse områdene:
Gro Madla, lærer ved Grong videregående skole, deltok på studiet i fjor:
-Dette er det mest praktiske og matnyttige kurset jeg har gått på i mine 25 år som lærer i videregående skole. Kurset fungerte på en måte som gjorde meg mer modig, og jeg fikk et språk som gjorde meg i stand til å kommunisere med ungdommene, sier hun til Høgskolen i Nord-Trøndelags nettside.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?