Endret: 14. januar 2014
Mig eier ingen PROMO foto
FAR SOM SLITER: Skuespiller Michael Persbrandts prestasjon i hovedrollen som pappaen Leif, har gitt ham Gullbakke-nominasjon, Sveriges mest prestisjefylte pris.

Meg eier ingen

Meg eier ingen

-Jeg tror mange barn som har levd i familier med foreldre med psykiske vansker og/eller rusproblemer vil kunne kjenne seg igjen i deler av Åsas historie, sier Kristin Trane, faglig rådgiver i NAPHA.

Filmen Meg eier ingen, som har Norgespremiere 24. januar, handler om oppvekst med en far som sliter med livet og har alkoholproblemer. I går ble den vist under Tromsø Internasjonale filmfestival.

Filmen er basert på den svenske journalisten og forfatteren Åsa Linderborgs selvbiografiske roman med samme tittel. Boken vakte stor oppmerksomhet etter at den kom ut i 2006, blant annet fordi den forteller både så ærlig og kjærlig om forholdet mellom far og datter. 

-Linderborg skriver klokt, usentimentalt og ærlig, om en pappa med mange lag og nyanser. Det er så mye kjærlighet i ham. Jeg gleder meg til å se filmen, sier Kristin Trane, faglig rådgiver i NAPHA.

Trane har lang erfaring fra arbeid med barn i vanskelige livssituasjoner, blant annet ved krisesenter og i Barnevernet.

Lojalitet

Handlingen i boka og filmen foregår i en liten svensk industriby på 70-tallet. Pappaen Leif er herdemester på jernverket. Moren skiller seg fra faren når Åsa er 3-4 år, og Åsa blir boende hos ham. Han sliter med å takle kjærlighetssorgen, et tungt yrke og livet i et samfunn som endrer seg. Men, for Åsa er han verdens sterkeste - lenge.

-Hun er en klok og ressurssterk jente med en stor posjon lojalitet til sin far. Dette er noe mange barn kjenner på - nemlig lojaliteten til sine foreldre, sier Kristin Trane.

Kjærlighet og omsorgssvikt

Hun anbefaler både fagfolk og andre å se filmen eller lese boka.

-På mange måter kan det virke tydelig at Åsa (i boken) lever i det vi betegner som en omsorgssviktsituasjon. Men, vi fagpersoner må ta med oss at det stort sett aldri er snakk om enten eller i disse relasjonene. De fleste barna vi møter har foreldre som også gir noe positivt, selv om vi fagpersoner tenker at situasjonen barnet lever i ikke er god nok. Dette er viktig å ha i mente når vi møter barn og foreldre, det vil si ha respekt også for det gode i relasjonen, sier Trane.  

 

KRISTIN TRANE, faglig rådgiver i NAPHA.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen