Endret: 17. januar 2014
Bruker av ACT-teamet i Kristiansand
FORNØYD: 16. januar intervjuet NRK Dagsrevyen to fornøyde brukere av ACT-teamet i Kristiansand. FOTO: NRK.

Fornøyde brukere av ACT-teamet i Kristiansand

Fornøyde brukere av ACT-teamet i Kristiansand

Det oppsøkende ACT-teamet i Kristiansand har oppnådd en reduksjon i antall liggedøgn i sykehus på 95 prosent for kvinnelige psykosepasienter, og en halvering for menn.

-Sykehuset gir tilbakemelding om at personer de før kjente godt og så ofte, nærmest er blitt usynlige for dem nå. Også kommunene rapporterer om en merkbar nedgang i behovet for kommunale tjenester til vår målgruppe, sier fagansvarlig for ACT-teamet i Kristiansand, psykolog Trond Skjæveland, til napha.no.

  • Se Dagsrevyen-innslag fra 16. januar med intervju med fornøyde brukere av ACT-teamet i Kristiansand

Størst nedgang for kvinner

Teamet, som har base ved Solvang DPS i Kristiansand, og drives i samarbeid mellom Kristiansand kommune og sykehuset, jobber nå oppsøkende overfor 65 personer med psykoselidelser.

De har kartlagt reduksjon i antall liggedøgn i sykehus for de 20 første som fikk tjenester fra teamet, hvorav 13 menn og syv kvinner. Gjennomsnittlig årlig antall liggedøgn de fem siste årene før de kom innunder ACT-teamets tilbud er sammenlignet med situasjonen to år etter at de begynte å motta tjenester fra teamet.

-For kvinnene viser kartleggingen en nedgang fra 84 liggedøgn i snitt per person per år, til bare fire. Det samme tallet for mennene har jeg ikke for hånden akkurat nå, men nedgangen der er på omtrent 50 prosent, sier Skjæveland.

-Hvorfor er nedgangen høyere for kvinner enn for menn?

-Jeg tror det handler om årsaken til innleggelsene. For kvinner handler det ofte om at de ligger til sengs, ikke spiser, vasker seg, dusjer og sånt. Mens det for mennene sin del handler mer om vold og utagering. Det blir derfor flere innleggelser på menn, sier han.

  • Les om hvor man kan søke midler til etablering av oppsøkende ACT-team.

-Gir ikke riktig bilde

Han mener det å kunne jobbe utelukkende med mennesker med alvorlige psykiske lidelser gir mye.

-Det er der du har størst mulighet til å utgjøre en vesentlig forskjell. Det at man jobber hjemme hos dem er også en helt vesentlig faktor. Den oversikten man får over en psykosepasient under en innleggelse gir rett og slett ikke et riktig bilde av pasienten, mener Skjæveland, og utdyper:

-På fremmed territorium

-Hjemme hos seg selv så er pasienten trygg, i sine egne omgivelser. Jeg er på fremmed territorium, jeg må vise respekt og følge pasientens regler. Pasienten får en anledning til å vise meg generøsitet, sier Skjæveland, og trekker frem noen konkrete eksempler:

-Jeg spør alltid om jeg skal ta av meg på beina når jeg kommer inn, for eksempel. Hvis pasienten spør meg om han kan røyke, så svarer jeg at det er han som lager reglene her. Han kan også by meg en kopp kaffe, sier han.

Viser til forskning

Skjæveland viser til utenlandsk forskning for å understreke viktigheten av å yte hjelpen på pasientens egen hjemmearena.

-Forskning på pasienter som yter motstand mot å bli involvert i terapi, viser at man får en dropout på rundt 80 prosent dersom tjenestene ikke er hjemmebasert. Denne typen forskning er for eksempel gjort ved Oregon Social Learning Institute, forteller han.

Utvider stab og målgruppe

Til tross for den godt dokumenterte effekten av ACT, bygges noen av teamene nå ned rundt i landet. Andre beholdes slik de er, mens noen gjøres om til såkalte FACT-team. Det siste tror Skjæveland blir resultatet i Kristiansand.

-Vi har statsfinansiering ut 2014. Sånn som vi forstår de lokale eierne, som er kommunene og sykehuset, så ønsker de å fortsette, og å dreie det mer i retning av et FACT-team.

Det betyr en kraftig utvidelse.

-Antall pasienter vil da øke med tre til fire ganger, og vil omfatte alle utskrevne psykosepasienter. De som tidligere jobbet med psykosepasienter som ikke hadde tilstrekkelig alvorlige tilleggsproblemer til å bli tatt opp i ACT-teamet, vil da bli ansatt sammen med oss i det nye FACT-teamet, sier Skjæveland.

-Mer fleksible

Hovedforskjellen mellom et ACT- og et FACT-team er at ACT-teamet jobber med de psykosepasientene som har størst oppfølgingsbehov, mens FACT-teamet jobber med alle som har psykoselidelser, og i noen tilfeller også personer med personlighetsforstyrrelser.

-FACT-teamene kan justere graden av oppfølging av brukerne sine ut fra den tilstanden pasienten til enhver tid er i, men de har vedkommende hele tiden innenfor teamets ansvar. Dette gjør FACT-teamene noe mer fleksible enn ACT-teamene, mener faglig rådgiver i NAPHA, Gaute Strand.

Rendyrker pasientgruppe

Trond Skjæveland mener det er et poeng at ikke samme team gir tjenester både til psykosepasienter og personer med personlighetsforstyrrelser.

-Vi har avklart med eierne våre at vi ikke skal utvide til nye diagnosegrupper, det vil si at vi ikke skal ha inn folk med personlighetsforstyrrelser. Det er helt nødvendig. Hvis man bringer personlighetsavvikere inn i samme team, så vil de ta ressursene fra psykosepasientene, fordi de er mer krevende og uforutsigbare enn psykosepasientene. I Kristiansand har vi laget et sideordnet tilbud til den gruppen, som er et oppsøkende team med likhetstrekk med ACT-teamet, forklarer Skjæveland.

ACT-TEAM
  • Det er i dag 14 ACT-team i Norge.
  • Ytterligere to team planlegger oppstart i 2014.
  • Teamene er tverrfaglig sammensatt, og drives vanligvis i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
  • De jobber oppsøkende overfor personer med psykoselidelser som har stort tjenestebehov, i pasientens eget nærmiljø.
  • Les om hvor man kan søke midler til etablering av oppsøkende ACT-team.
  • Siden 2009 har NAPHA, på oppdrag fra Helsedirektoratet, bidratt til
    opplæring- og nettverksetablering for ACT-team.
FAGLIG ANSVARLIG for ACT-teamet i Kristiansand, Trond Skjæveland. FOTO: NRK.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen