I samarbeid med Dartmouth Psychiatric Research Center har norske fagfolk som jobber med Individual Placement and Support (IPS) oversatt en veileder til norsk, og tilpasset den fra amerikanske til norske forhold.
NÅ PÅ NORSK: Den oversatte veilederen viser hvordan man kan hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser med å finne ordinært, lønnet arbeid som er i tråd med deres preferanser. FOTO: Attføringsbedriftene.
NÅ PÅ NORSK: Den oversatte veilederen viser hvordan man kan hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser med å finne ordinært, lønnet arbeid som er i tråd med deres preferanser. FOTO: Attføringsbedriftene.
1. Alle som ønsker å jobbe, er kvalifisert for IPS (ingen ekskluderes)
2. Målet er ordinært, lønnet arbeid
3. IPS-tjenester er integrert med psykiske helsetjenester
4. Det gis tilpasset ytelses- og stønadsveiledning
5. Jobbsøkingen starter kort tid etter at en klient har uttrykt interesse for å jobbe
6. Jobbspesialister bygger relasjoner til arbeidsgivere basert på klientenes preferanser
7. Individuelt tilpasset jobbstøtte har ingen tidsbegrensning
8. Klientens preferanser respekteres
THOMAS KNUTZEN har ledet arbeidet med den oversatte IPS-veilederen.
-Det har lenge vært behov for et praktisk hjelpemiddel for alle som jobber med, eller har interesse for, IPS, skriver Thomas Knutzen i en kommentar til den norske utgaven av veilederen.
Knutzen er prosjektleder for IPS i bransjeforeningen Attføringsbedriftene, og har i flere år jobbet med å hente ut essensen av IPS fra opprinnelseslandet USA og tilpasse dette til norske forhold. Nå foreligger resultatet, i form av boka «Individual Placement and Support: en praktisk veileder».
-Hittil har det ikke eksistert noe skriftlig materiale om IPS som er tilpasset norske forhold. Dette skyldes i stor grad kompleksiteten i modellen, men også at vi frem til nå har hatt for lite kunnskap om IPS i norsk kontekst, sier han. Tilpasningen til norske forhold har krevd samarbeid med mange aktører over tid.
-Vi har fått hjelp fra mange ansatte i attføringsbedrifter, NAV og psykiske helsetjenester, som hver på sin måte har bidratt aktivt til oversettelsen med synspunkter, innspill og praktiske eksempler, skriver Johan Martin Leikvoll, direktør i bransjeforeningen Attføringsbedriftene, i forordet.
Thomas Knutzen peker blant annet på at vi har et helt annet velferdssystem i Norge enn i USA.
-I forhold til NAV så er det et helt annet lovverk i Norge enn i USA. For eksempel er stønadene og ytelsene vi har helt forskjellige. På mange måter er det så gode velferdsordninger i Norge, mens det i USA er mer snakk om å overleve, sier Knutzen.
De ulike aktørene som jobber med IPS i USA har både andre navn og delvis andre roller enn i Norge. Derfor har han jobbet med å finne norske oversettelser av begreper som for eksempel "case manager" og "Vocational Rehabilitation", og også forsøkt å si noe om hvilke yrkesgrupper som her i Norge ivaretar slike roller.
Veilederen består dessuten av en rekke praktiske verktøy i form av ulike skjemaer.
-Den inneholder den første ordentlig godkjente kvalitetsskalaen for IPS, forteller Knutzen.
Veilederen gir en oversikt over forskning som ligger bak IPS, kriterier for god karriereveiledning, hvordan jobbspesialistene skaffer ordinære jobber til klientene, samt strategier for aktiv involvering av klienter.
-I det siste ligger et prinsipp om at det er hjelpeapparatets ansvar å involvere og motivere klientene, dette ansvaret ligger ikke hos klienten selv. Dette er nokså utradisjonelt i forhold til hvordan man i Norge ofte har lagt ansvaret på klienten selv, sier Knutzen.
Det er egne kapitler som gir eksempler på hvordan jobbspesialister, psykologer eller andre som jobber i et IPS-prosjekt samarbeider med øvrige fagmiljøer som boligkontor, russpesialister, økonomisk rådgiver i kommunen, psykisk helsetjeneste eller andre.
-Det er også et eget kapittel som heter IPS og familiemedlemmer. Det handler om hvordan man jobber sammen med familie og venner, alle som er i det tette nettverket rundt klienten, slik at de også skal kunne bidra til å hjelpe personen ut i jobb, sier Knutzen.
Veilederen er inndelt slik at de enkelte kapitlene kan leses uavhengig av hverandre.
-Kapitlene gir en gjennomgang av hvordan de ulike aktørene jobber i IPS, og de kan leses hver for seg. Man trenger for eksempel ikke å lese hele boka for å forstå hvordan man jobber med familiene, da alt om dette står samlet i ett kapittel, forklarer han.
Johan Martin Leikvoll har store frorventninger til nytten av veilederen.
-Jeg både håper og tror at denne boken vil gi viktige bidrag til utviklingen av arbeidsinkluderingsfeltet i Norge, skriver han i forordet.
1. Alle som ønsker å jobbe, er kvalifisert for IPS (ingen ekskluderes)
2. Målet er ordinært, lønnet arbeid
3. IPS-tjenester er integrert med psykiske helsetjenester
4. Det gis tilpasset ytelses- og stønadsveiledning
5. Jobbsøkingen starter kort tid etter at en klient har uttrykt interesse for å jobbe
6. Jobbspesialister bygger relasjoner til arbeidsgivere basert på klientenes preferanser
7. Individuelt tilpasset jobbstøtte har ingen tidsbegrensning
8. Klientens preferanser respekteres
THOMAS KNUTZEN har ledet arbeidet med den oversatte IPS-veilederen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?