NAPHA-blogger og brukeraktivist Odd Volden spør seg om han kan påberope seg et «vi» når han skriver om psykisk helse, eller om han må sies å representere de fornøyde brukerne.
-Er det ”vi-et” jeg ofte postulerer når jeg skriver om brukerperspektivet og brukerbevegelsen godt nok fundert? I hvilken grad kan jeg og mine tekster sies å representere de fornøyde brukerne, spør Volden i blogginnlegget De fornøyde brukerne.
Han mener brukerorganisasjoner og andre brukerstemmer i Norge generelt er mer nyansert enn sitt rykte.
-Det blir i blant hevdet fra faghold at det bare er de misfornøyde brukerne som organiserer seg. Det stemmer ikke med mine inntrykk. Det er min gjennomgående erfaring at de organiserte brukerne er svært nyanserte i sine vurderinger av tjenestene, men vi får nesten aldri muligheter til å delta på arenaer og i sammenhenger der det er rom for å gå i detaljer om dette.
Når det gjelder brukerundersøkelser, mener Volden at det er flere forhold som må være på plass for at disse skal ha verdi. Det ene er at brukeren må ha fått god informasjon om hvilke muligheter og alternativer som finnes, i forkant av at han eller hun mottar tjenestene.
-Man kan være godt fornøyd med og ha nytte av en ljå, hvis man tror det er det eneste adekvate redskapet som finnes, men hvis man egentlig hadde trengt en gressklipper, blir tilbakemeldingene om ljåen med ett ikke fullt så interessante, poengterer han billedlig.
En annen faktor Volden mener må tas hensyn til er skillet mellom kortsiktig og langsiktig tilfredshet og nytte av tjenestene:
-Psykiske problemer og psykososiale funksjonsnedsettelser kan være langvarige eller tilbakevendende. Det er derfor viktig å skille mellom kortsiktig og langsiktig tilfredshet, og kortsiktig og langsiktig nytte, skriver han.
Han påpeker at tilfredshet og nytte ikke alltid henger sammen. Som eksempel på et mål på langsiktig verdi bruker han det om folk kommer i arbeid:
-Det er jo et paradoks at vi i følge mange fagfolk og brukere har veldig gode tjenester, tjenester som oppleves som nyttige, og som man er godt fornøyd med, samtidig som så mange av oss havner utenfor arbeidslivet på midlertidig eller permanent basis. Det er i grunnen snålt at politikerne og byråkratene ikke er mer opptatt av dette, mener Volden.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
