De som jobber med å oppdage tidlige tegn på utvikling av alvorlige psykiske lidelser hos ungdom blir både dyktigere og mer trygge i sin rolle gjennom utdanningen SEPREP UNG. Det viser en fersk evaluering.
-Det er akkurat det vi er ute etter å oppnå. Gjennom utdanningen blir studentene trygge på at de får den siste oppdaterte kunnskapen om hvordan de skal gi kyndig hjelp til unge mennesker som sliter, sier leder ved Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP), Gunnar Brox Haugen.
Når fagfolkene blir tryggere i hjelperollen innebærer det at de tør å være selvkritiske og ikke bli for skråsikre, mener Haugen.
-Skråsikkerhet er jo ofte fortrengt tvil. Vi oppfordrer studentene til å ha ei takluke åpen for tvilen, og reflektere over hva som er god praksis, sier han.
SEPREP UNG er siste tilvekst til det mangfoldige studietilbudet senteret har utviklet siden oppstarten i 1998. Siden den gang har rundt 3400 yrkesutøvere tatt utdanning gjennom SEPREP. SEPREP UNG startet opp i 2011, som et tilbud i Notodden- og Kristiansandområdet.
Nå har tilbudet blitt evaluert av forskerne Ottar Ness og Bengt Karlsson ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Blant funnene er at utdanningen styrket fagutøvernes kommunikasjons-, samtale- og relasjonskompetanse, i tillegg til kompetanse på tidlig oppdagelse av symptomer. Kunnskapen gav dem også økt trygghet i sin arbeidssituasjon.
-Dette er vi glade for å høre. Den gode relasjonen er fundamentet i alt godt hjelpearbeid, mener Haugen.
En annen styrke ved studiene er ifølge rapporten sammensetningen av ulike yrkesgrupper, som møtes, blir godt kjent og eltes sammen gjennom to års deltidsutdanning med mye veiledning.
-Gruppene er satt sammen av folk med ulike profesjoner slik som psykiatriske sykepleiere, helsesøstre, ansatte i barnevernet, sosionomer, vernepleiere, pedagoger, psykologer og andre, forklarer Haugen.
Evalueringen viser at mange studenter mener at disse tverrfaglige og tverretatlige veiledningsgruppene var spesielt nyttige, og bidro til økt samarbeid.
I tillegg til å undersøke studentenes erfaringer med utdanningsprogrammet, spurte forskerne også lederne deres om de kunne se endringer i praksisutøvelsen i etterkant.
Lederne påpekte blant annet at deltagerne ble mer ydmyke, undrende og respektfulle i sin kontakt med brukerne.
Der det var to studenter fra samme arbeidsplass, understreket lederne også nytten av å utvikle en felles fagkompetanse.
-Hvis man skal få til en holdningsendring der tjenestene skal utvikles, må man være flere sammen om det. Derfor er det en klar fordel at flere fra samme arbeidsplass går sammen på utdanningen, mener Gunnar Brox Haugen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
