Publisert: 15. mai 2014
Kevin Heffernan
GIR ROM: -ACT-metoden, med få brukere per ansatt, gir rom for å være mer ressursorientert og tenke veien videre for brukeren, sier faglig rådgiver i NAPHA, Gaute Strand.

-ACT-teamene hjelper folk videre i livet

-ACT-teamene hjelper folk videre i livet

Den engelske ACT-eksperten Kevin Heffernan mener de norske teamene er gode til å jobbe med brukernes ressurser og hjelpe dem videre i livet. Men det øvrige hjelpeapparatet må bli flinkere til å støtte opp rundt ACT-teamene, mener han.

-En suksess i Norge er at dere har mange historier om folk som har vært hjulpet av ACT-teamene som har kommet seg videre, blitt bedre, og fått kontroll over sine liv igjen, sier Kevin Heffernan til napha.no.

  • Les mer om oppsøkende ACT-team på NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no

Å komme seg videre

Heffernan er utdannet psykiatrisk sykepleier. Han har i mange år jobbet med å implementere oppsøkende ACT-team i West Midlands ved Birmingham i England. I dette området bor det rundt 5,5 millioner mennesker, altså flere enn i hele Norge tilsammen.

-I England har vi hatt utfordringen med at om du først er en ACT-pasient er du det alltid. Teamene har ikke ressurser til å ta inn flere. Her i Norge tenker teamene i større grad neste steg og veien videre, mener han.

Følger norske ACT-team

Nylig deltok Heffernan på en samling for ACT-teamene i Midt-Norge. Han har fulgt flere av de norske teamene siden oppstarten i 2009.

-Selv om jeg har møtt flere norske team siden utprøvingen startet i 2009, har jeg særlig fulgt teamet i Ålesund og både ACT- og PART-teamene i Trondheim, forteller Heffernan.

Han blir som regel bedt om å se på de vanskeligste utfordringene.

-Det er mye lidensakp og dedikerte utøvere i teamene. De jobber med krevende pasienter. Det som slår meg er at teamene ofte har utfordringer som handler mer om systemet enn å levere tjenestene, sier han.

Ikke en isolert tjeneste

Han har sett team bli etablert i det han kaller svært krevende omstendigheter.

-ACT-modellen kan bare lykkes om andre deler av systemet støtter opp under fidelity-kriteriene til teamet, påpeker han.

Man kan ikke se på ACT som en isolert tjeneste, understreker Heffernan.

-De andre tjenestene, som det lokale DPS-et, kommunene og sykehuset, alle må samarbeide. Evalueringer av ACT må se på hvordan alle leddene i hjelpeapparatet samarbeider, mener han.

Mennesket i en sammenheng

Han roser de norske ACT-teamene for å være gode til å se brukernes ressurser fremfor begrensningene, og til å hjelpe dem med å få orden på bolig, jobb og relasjoner til egen familie og andre viktige personer som kan være støttende for dem.

-Dette tar bort mye stress fra sårbare menneskers liv, sier Heffernan, som også mener de norske ACT-teamene håndterer godt det å jobbe med mennesker som har både psykiske og rusrelaterte problemer.

-Det som ofte har skjedd med de som har begge disse utfordringene er at psykisk helsetjenestene har sagt at dette er et rusproblem, og sendt dem videre til rustjenesten, mens rustjenestene sender dem tilbake. De har vært stuck i denne konversasjonen mellom tjenestene. ACT-teamene i Norge takler dette veldig bra, mener Heffernan.

Geografisk utfordring

Samtidig ser han en fare for at ACT-ideen, der et team sammensatt av mange ulike faggrupper jobber tett og dedikert opp mot ikke altfor mange brukere, kan bli utvannet også i Norge. Modellen er i stor grad tilpasset byer og større tettesteder med stort befolkningsgrunnlag.

-Fidelity-kriteriene sier at det skal være en tjenesteyter per 10 pasienter. I Norge trenger man kanskje en på åtte på grunn av de lange avstandene noen steder, mener han.

Dumt å fire på kvalitetskrav

Noen steder i Norge har teamene få ansatte, og oppfyller derfor ikke kravene til tverrfaglighet som stilles til et ACT-team. Nok ressurser og tid er nøkkelfaktorer overfor den pasientgruppa teamene hjelper, uavhengig av hva tjenesten kalles, mener Heffernan

-Uansett hvilken modell man bruker, uansett hvilket navn du setter på døra, må du kunne demonsterere at din tjeneste kan treffe brukerne ofte og hjelpe dem grundig. Teamene må være tverrfaglige, og ha både psykiater, psykolog, sykepleier og den øvrige kompetansen fidelitykriteriene krever. Alle ferdighetene til disse må deles til pasientens beste. Små team er derfor et problem, påpeker Heffernan.

Vanskelig å bli «perfekt»

Han mener fidelitykriteriene ikke må gis opp.

-Det var en grunn til at man etablerte teamene og fidelitykriteriene, fordi dette er en måte å jobbe på  som fungerer, sier han, og understreker at dersom ACT-metoden utvannes så kan
tilbudet til målgruppa bli dårligere med flere innleggelser som resultat

Samtidig sier han at det ikke er mange som kan krysse av for at de innfrir alle kravene som stilles til et ACT-team:

-I England har vi drevet med slike team i to-tre årtier. Fortsatt jobber vi med at teamene skal oppfylle kriteriene fullt ut.

Dyktige fagfolk

Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA, mener det at de norske teamene jobber så ressursorientert som Heffernan beskriver, viser at vi har mange dyktige fagfolk.

-Samtidig gir ACT-metoden, med få brukere per ansatt, rom for å være mer ressursorientert og tenke veien videre for brukeren, sier han.

Bekymret over nedleggelser

Strand har siden 2009 samarbeidet med ACT-teamene om utvikling av tjenestene deres. Han er bekymret over at tre av ACT-teamene, i Buskerud, Telemark og Aust-Agder, er nedlagt allerede før evalueringen av utprøvingen foreligger.

-Teamene er satt sammen av ulik kompetanse som i dag finnes i kommunen og spesialisthelsetjenesten. I den praktiske hverdagen fungerer dette godt sammen. Men å få de som tar beslutninger på disse to ulike nivåene til å se verdien og nytten av denne måten å jobbe på er utfordrende. ACT jobbing er noe nytt som på ulike måter utfordrer etablert praksis, mener Strand.

Han tror brukerstemmen må mer frem for å skape forståelse for hvor viktige teamarbeid som ACT er.

-Brukerstemmen må fram!

-Intervju av brukere av ACT-teamene viser at de stort sett er fornøyd med denne måten å få tjenester på. Jeg tenker at brukerstemmen må inn, for å gi eierne et møte med brukere som kan fortelle om nødvendigheten av å etablere og bruke ressurser på tjenester som fungerer, sier Strand.

Det holder ikke at bare fagfolk er pressgruppe.

-Brukerorganisasjonene må engasjere seg. Det er også viktig å få frem historier om brukere som har fått et bedre liv gjennom hjelpen de får fra ACT, slik for eksempel ACT-teamet i Kristiansand har gjort, avslutter Strand.

ACT-team i Midt-Norge på samling i Trondheim april 2014

ACT-team i Midt-Norge på samling i Trondheim i april.

ACT-team
  • Siden 2009 har det blitt utprøvd etablering av oppsøkende ACT- og FACT-team i Norge.
  • Teamene er tverrfaglige team, som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus. De retter seg mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
  • NAPHA har bidratt til opplæringen av ACT-team i Norge. Les mer om ACT, FACT og NAPHAs rolle på napha.no.
GIR ROM: -ACT-metoden, med få brukere per ansatt, gir rom for å være mer ressursorientert og tenke veien videre for brukeren, sier faglig rådgiver i NAPHA, Gaute Strand.

Kommenter:

Mer om

nyheter act-.og.fact-team

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen