-Tittelen er inspirert av en informant jeg intervjuet for noen år siden, sier Arve Almvik om den nye boka han har vært redaktør for sammen med Lisbet Borge: «Å sette farger på livet – helhetlig psykisk helsearbeid».
-”De prøver faktisk å sette litt farger på livet til folk, der livet faktisk er da”, svarte ”Per” da vi ba ham beskrive sine erfaringer fra samarbeidet med fagfolk i to ambulerende team, forteller Arve Almvik til napha.no.
Han mener de eksemplene i boka som best viser hvordan fagfolk og brukere setter farger på livene til hverandre, er å finne i kapittelet God hjelp i oppsøkende tjenester – mating av katter og «skitprat».
-Det kan være småprat som tar utgangspunkt i en hverdagslig situasjon, eller fagfolk som tar vare på katten når en bruker i perioder oppholder seg på institusjon. Når fagfolkene forholder seg til folk sin totalsituasjon bidrar det til en tillitsfull relasjon og et oppbyggende samarbeid, mener Almvik.
Boka er en oppfølging av bøkene Tusenkunstnerne og Psykisk helsearbeid i nye sko. Alle tre bøkene er skrevet av Arve Almvik og Lisbet Borge sammen.
Borge viser til den nye bokas undertittel, «Helhetlig psykisk helsearbeid».
-I våre to tidligere bøker ga vi Opptrappingsplanen stor oppmerksomhet. Vi er fortsatt inspirert av denne i vår nye bok, og har forsøkt å tydeliggjøre hva et helhetlig psykisk helsearbeid kan innebære i teori og praksis i en sosiokulturell forståelse, sier Borge.
Hun mener at det er et godt grunnlag for Samhandlingsreformen.
-Reformen har foreløpig bare gitt oss noen ansatser til retning for psykisk helsefeltet. Derfor håper vi at mange av kapitlene i boka kan bidra til inspirasjon for både studenter i utdanning og for profesjonelle i praksis, fortsetter hun.
Lanserer ny modell
Profilen er praksisnær, med vektlegging på innhold som er nyttig for fagpersoner og ledere i det kliniske feltet, forteller de to.
-Vi har fått med oss flere nye forfattere som bidrar til å beskrive og belyse fagfeltet og fange opp helheten, sier Almvik.
Kari Bøckmann har skrevet et kapittel om pårørende, deres behov for hjelp til å mestre en krevende hverdag og hvordan fagfolk og pårørende kan samarbeide. Ambisjonen har vært å gi ut en fagbok som speiler endringene i feltet og peker på retningen videre.
-For eksempel lanserer Odd Volden den bio-psyko-sosiale modellen i en ny drakt. Den sosio-psyko-biologiske modellen tar på alvor kunnskap om at sosiale forhold har stor betydning for utviklingen av psykiske helseproblemer. Opplevelsen av å høre til i en sosial sammenheng har også stor betydning i folk sin bedringsprosess, fremhever Almvik.
-Der mennesker befinner seg til daglig
Han peker på at naturvitenskapelige perspektiver historisk i stor grad har bestemt forståelse og behandling i møte med mennesker med psykiske helseproblemer.
-For lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid er kunnskapsgrunnlaget utvidet. Folk sitt forhold til hverandre og samfunnet blir mer vektlag, sier Almvik.
Han viser til Thor Rogan, som i introduksjonskapitlet skriver at «de viktigste arenaene for arbeidet med psykisk helse er der mennesker befinner seg til daglig, det vil si i skolen, i arbeidslivet, på fritidsarenaer, i hjemmet og så videre».
-Recovery, salutogenese og nettverks- og famileterapi er fagteorier som bidrar til å sette ord på lokalbaserte praksiser. Audun Pedersen, Eva Langeland og Ånund Brottveit har skrevet om disse fagperspektivene, sier han.
-Må ha en verktøykasse
Almvik mener gode relasjoner framstår som grunnmuren i godt psykisk helsearbeid.
-Men som min kollega Gaute Strand sier – «det må mer til for at folk skal oppleve å få god hjelp». Fagfolkene må ha en verktøykasse. Et eksempel er kognitive metoder, som Egil Martinsen har skrevet om.
Han vil ellers trekke fram Anne Vedlogs historie.
-Hun forteller om sin egen bedringsprosess i et recoveryperspektiv. Historien er godt fortalt, men ikke minst viser den at veien til bedring er mangfoldig og individuell, og skjer i en sosial kontekst.
-Hvem er boka først og fremst tenkt for?
-Ledere og fagpersoner som arbeider i rusomsorg og psykiske helsetjenester, og brukere og pårørend, vil ha nytte av å lese boka. Vi regner også med at boka er interessant for studenter på videreutdanning og masternivå, og relevant som grunnbok for bachelorstudenter innen helse- og sosialfagene, sier Almvik.
OPPTRAPPINGSPLANEN: -I våre to tidligere bøker ga vi Opptrappingsplanen stor oppmerksomhet. Vi er fortsatt inspirert av denne i vår nye bok, sier Lisbet Borge.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
