Endret: 05. september 2014
Eva Langeland, 1. amanuensis

KUNNSKAPSOPPSUMMERING: På oppdrag fra NAPHA har Eva Langeland oppsummert kunnskap om teorien og hvordan den kan brukes i psykisk helsearbeid. (Her fra lanseringen av rapporten). (FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen/NAPHA)

-Stress kan være positiv psykisk helse-faktor

-Stress kan være positiv psykisk helse-faktor

Dette var et av de interessante funnene forsker Eva Langeland gjorde i arbeidet med rapporten salutogenese og psykiske helseproblemer.

Forståelse, håndtering og mening vil bidra til at en mestrer, og derav får helse i hverdagen. Dette er sentralt i salutogenese-tenkningen, sier Eva Langeland, 1. amanuensis ved Høgskolen i Bergen. (Se videosnutt nedenfor).

Kunnskap om salutogenese

Langeland står bak kunnskapsoppsummeringen og rapporten salutogenese og psykiske helseproblemer, bestilt og utgitt av NAPHA, og lansert på konferansen Kunsten å håndtere livet tidligere i år.

Positivt syn på stress

I arbeidet med kunnskapsoppsummeringen, gjorde Langeland interessante funn:

-The power of stress: A salutogenic model of intervention, en artikkel utgitt i Milano i 2006. Bare tittelen er spennende! Stress sees på som en kraft, altså en mulighet og noe som kan utnyttes positivt og helsefremmende, sier Langeland.

Poenget er at vi ikke skal overbelastes, men heller ikke underbelastes:

-Det er konstruktivt å være villig til å møte en viss spenning, det vil si det stresset som livet gir. Det motsatte kan føre til utvikling av en nevrotisk livsstil. Unngår du hele tiden det som gir spenning, står du kanskje stille – eller beveger deg baklengs. Dette skriver forfatterne av dette kapitlet i boka om, sier Langeland.

Til tross for diagnose

-Jeg fant flere artikler jeg ikke kjente til tidligere, for eksempel et bokkapittel om identitet, om hvordan en kan bruke kunnskapen fra salutogenese til å forstå seg selv på en bedre måte.

Langeland forklarer:

-Det gjør noe med et menneskes selvforståelse å få en diagnose. En må derfor jobbe med oppfatningen av seg selv, slik at en kan beholde det jeg vil kalle en konstruktiv selvforståelse. Det er viktig å både være og forstå deg selv som et helt menneske, sier hun.

Det handler om å tenke helse og investere i egen helse selv om en har fått en diagnose.

Hvorfor mennesker klarer seg:

 

Salutogenese i praksis

Eva Langeland har selv forsket på salutogene samtalegrupper. Nå etterlyser hun mer forskning på salutogenese i praksis, spesielt brukt i psykisk helsearbeid.

-Gjennom arbeidet med rapporten viste det seg at det finnes lite forskningsbasert kunnskap om praktisk bruk i forbindelse med psykiske helseproblemer. Derimot er det skrevet flere teoretiske artikler som resonnerer seg fram til hvordan det kan brukes terapeutisk, sier Langeland. 

Brukes i praksis

Arve Almvik, faglig rådgiver i NAPHA håper rapporten kan gi fagfolk positive aha-opplevelser:

-Rundt omkring i Norge er det utviklet tjenester og hjelp som fremmer helse, uten at man kanskje er klar over at det finnes et teoretisk perspektiv som støtter opp under praksis. Dette var en av grunnene til at NAPHA bestilte kunnskapsoppsummeringen, sier han.

Hva står i veien?

Langeland legger vekt på tre faktorer som kan stå i veien for implementering av salutogenese i praksis:

1) Mangel på kunnskap og innsikt om salutogenese.

-Vi trenger kunnskap om hva salutogense er for å kunne forstå og argumentere for at det i praksis kan gjøre en forskjell.

2) Mangel på helsefremmende språk

-Vi trenger et språk som omtaler og påvirker positivt. Hvis vi brukte ord som ressurser og muligheter, fremfor ord som legger begrensninger. Språket vi bruker gjenspeiler holdninger. Det påvirker selvfølgelse og virkelighetsforståelse. Brukermedvirkning er for eksempel et dårlig ord, slik jeg ser det. Helse kommer innenfra, fra «brukerne» selv. Det er de – eller egentlig jeg eller vi - som skaper helse og er i sentrum. Hvis noen medvirker, må det være helsearbeiderne.

3) Omgivelser som minner om sykdom, ikke helse.

-Både de fysiske om omgivelsene og måten systemene er bygget opp på, virker inn på oss. På et sykehus kan alt fra måleapparater til farger kunne minne om sykdom. Dette omhandles i en av artiklene omtalt i rapporten (s. 27). Er det mulig å se ut på naturen, eller må en se rett i en vegg? Vi kan spørre oss om det er lagt til rette for å gi mennesker den tiden de trenger til å knytte kontakter. Er det tid til å etablere en relasjonen til den som skal hjelpe. Finnes det møteplasser i nærheten?

Se også: Det funker! - en film om salutogenese

 

 

   

Kunnskapsoppsummering

Rapporten Salutogenese og psykiske helseproblemer er en kunnskapsoppsummering utgitt av NAPHA i 2013.

Den gir oversikt over hvordan salutogense-teorien blir forstått, oppsummerer forskning på teorien brukt i praksis og oppsummerer hva som eventuelt står i veien for eller fremmer implementering.

 

Salutogenese

Begrep skapt av sosiologen Aron Antonovsky i 1979. Ordet er satt sammen av salus (lat.), som betyr helse, og genesis (gr.) som betyr tilblivelse.

Teori og tilnærming til praksis som handler om å legge vekt på det som fremmer helse, fremfor å lete etter årsakene til sykdom.

Sence of coherens (SOC): Sentralt begrep i salutogenese. Oversatt til opplevelsen av sammenheng.

Motstandsressurser Sosial støtte, egoidentitet, kunnskap og intellegens, kontinuitet, oversikt og kontroll, religion og verdier, fysiske og biokjemiske faktorer, materielle verdier (som ernæring, klær, penger og bolig), regnes som såkalte motstandsressurser. Disse er med på å danne vår opplevelse av sammenheng.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen