I en nyhetssak fra Verdens helseorganisasjon (WHO) Europa roses den såkalte Trondheimserklæringen, som slår fast at rettferdig fordeling av helse og trivsel er et politisk valg.
NETTVERK: Trondheimserklæringen, som høster internasjonal ros, peker blant annet på at vi for å fremme psykisk helse og trivsel må stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
NETTVERK: Trondheimserklæringen, som høster internasjonal ros, peker blant annet på at vi for å fremme psykisk helse og trivsel må stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
Trondheimserklæringen, som ble utarbeidet av 750 deltakere ved den 11. nordiske folkehelsekonferansen 26.-29. august i år, ble nylig løftet frem på et årlig møte for 53 land i WHO Europa.
Det er regionaldirektøren for WHO Europa, Zsuszanna Jakab, som i en artikkel roser den nordiske tradisjonen med å ta sosial ulikhet inn som en viktig del av folkehelsearbeidet.
Jakab sier at dette vil være en inspirasjon for det videre arbeidet med Helse 2020. Hun var så begeistret at hun ønsket erklæringen fremmet på et årlig møte der de 53 medlemslandene i WHO Europa møttes 15.–18. september.
Trondheimserklæringen peker på behovet for å innrette innsatsen mot grunnleggende årsaker til helse og trivsel.
Blant satsingsområder som trekkes frem er at det må investeres i universell velferd som bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv, arbeidsmiljø, helsetjenester og velferdsordninger.
Videre sier erklæringen at vi for å fremme psykisk helse og trivsel må stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. Gevinster kan ifølge erklæringen tas ut både ved en god start i livet, ved å fremme ungdommers helse, innsatser i arbeidslivet og aktiv, sunn og trygg aldring.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?