Endret: 28. oktober 2014
Ann-Mari Lofthus (t.v.) og Kristin Heiervang

MILEPÆL: Forskerne Ann-Mari Lofthus (t.v.) og Kristin Heiervang la 28. oktober frem det endelige resultatet av en Bruker spør bruker-undersøkelse, der man har målt brukernes tilfredshet med 12 av landets 14 ACT-team. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

ACT-brukerne fornøyd - med nesten alt

ACT-brukerne fornøyd - med nesten alt

I dag kom en rapport som viser at brukere av ACT-team mener de blir bedre av behandlingen de får, at teamenes oppsøkende måte å jobbe på er bra og at de har en god relasjon til sine behandlere. Det eneste de er mindre fornøyde med er mangelfull informasjon om ulike typer behandling og om muligheten til å lese egen journal, samt at teamene bare er åpne på dagtid.

-Nesten alle de 76 brukerne som er intervjuet er enten fornøyd eller svært fornøyd med tilbudet de får fra ACT-teamene, sier Ahus-forsker Kristin Heiervang.

Målte brukernes tilfredshet

Hun mener dette er svært gode tall, særlig tatt i betraktning at dette er en brukergruppe der de vansligste diagnosene er schizofreni eller paranoid schizofreni.

På et nasjonalt rådslag arrangert av Helsedirektoratet i Oslo 28. oktober presenterte hun og stipendiat Ann-Mari Lofthus det endelige resultatet av en Bruker spør bruker-undersøkelse, der man har målt brukernes tilfredshet med 12 av landets 14 ACT-team.

Opplever bedret helse

Undersøkelsen er gjort i samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og forskere ved Ahus.

ACT-team har vært prøvd ut i Norge i perioden 2009-2014. ACT er en behandlingsform der aktivt oppsøkende team, satt sammen av ulike yrkesgrupper, sørger for alle nødvendige tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser.

Behandlingen som brukerne er fornøyde med er blant annet det de mener er riktig medisinering - selv om bivirkninger er et problem for mange - samtaleterapi og praktisk hjelp og støtte. Brukerne mener de har fått passe mange samtaler med behandler, og at disse har vært til nytte og hjelp. De opplever sin egen helse som bedre etter å ha fått kontakt med ACT-teamet, og ACT-behandlingen oppleves som bedre enn tidligere behandling.

Manglende informasjon

ACT-teamene har i liten grad involvert brukernes familier i behandlingen, men de fleste brukerne ønsker heller ikke at familien skal trekkes inn. Mange ville satt pris på en brukerspesialist i teamet, det vil si en medarbeider med brukererfaring, men det er også en del som ikke har dette ønsket. Brukerne mener samarbeidet om behandlingen har vært god.

Det som ikke har vært like bra ifølge brukerne er informasjon om ulike typer behandling, muligheten til å lese egen journal, og at brukerne får lite hjelp utenom teamenes åpningstid. Hvor viktig dette siste er er det delte meninger om blant brukerne.

Fornøyd med typiske ACT-trekk

Brukerne er godt fornøyd med de typiske trekkene ved et ACT-team, som at de jobber oppsøkende, og at mange tjenester er integrert i ett og samme team. Brukerne opplever ikke teamene som påtrengende eller frihetsbegrensende.

Brukerne uttrykker et positivt syn på seg selv og utsiktene til bedring. I denne forbindelsen er relasjonen mellom bruker og nærmeste behandler viktig. Denne relasjonen er i en tidligere, foreløpig evaluering blitt beskrevet som "rørende god" av forsker Kristin Heiervang. Også denne sluttrapporten viser at brukerne beskriver relasjonen til nærmeste behandler som svært god. Brukerne opplever høy grad av positiv omsorg fra behandler. Det rapporteres om liten grad av negativ omsorg og negativ tilbakemelding fra behandler.

Viktig å bli sett og hørt

Resultatene fra Bruker spør bruker-undersøkelsen viser høy tilfredshet med tjenestene brukerne får fra ACT-teamene. Brukerne anser tilbudet for å være bedre enn det de har hatt tidligere, og de er spesielt fornøyde med ACT-teamenes helhetlige tjenester og oppsøkende arbeidsform. Relasjonen til den viktigste kontakten i ACT-teamet beskrives som svært god, og brukerne rapporterer et positivt syn på egen bedringsprosess.

-Det som går på å bli sett og hørt, emosjonell støtte, var veldig viktig for brukerne, sier Ann-Mari Lofthus.

-Slapp å flakse rundt

Hun viser til et utsagn fra en av brukerne som sa at "det endelig er noen som kan knytte de løse trådene sammen, og se meg som et helt individ".

-De opplevde å bli riktig medisinert, fikk tilgang til sosiale aktiviteter og slapp å flakse rundt. De fikk samlet hjelp,  noe de var veldig fornøyde med, sier Lofthus.

En del brukere ønsket mer enn 8-16-åpningstid. Noen øanket seg en enkelt behandler, og en del mente det var for lite oppfølging i forhold til arbeid og bolig, forteller Lofthus.

Pårørende involveres i liten grad i teamenes arbeid, men:

-De fleste brukerne ønsker faktisk ikke at deres pårørende skal involveres, sier Kristin Heiervang.

Les relaterte saker på napha.no og NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no:

ACT-team fyller tomrom

Et kritisk blikk på effektene av ACT: En metastudie

Færre innleggelser med ACT-team

-Brukerne fornøyd med ACT

Hvordan styrke oppsøkende tjenester lokalt?

RÅDSLAG OPPSØKENDE TJENESTER
  • Helsedirektoratet arrangerte 28. oktober et nasjonalt rådslag om om Opptrappingsplanen for rusfeltet- Sammen om oppsøkende og helhetlige tjenester i lokalsamfunnet.
  • Tema var hvordan bruke erfaringer og kunnskap fra tidligere satsinger innen psykisk helsefeltet, slik som oppsøkende behandlingsteam/ ACT-team og andre samarbeidsmodeller, i utvikling og styrking av tjenestetilbudet til mennesker med alvorlige rusmiddelproblemer/samtidige lidelser og som har langvarige og sammensatte behov?
  • På rådslaget ble en Bruker spør bruker-undersøkelse om brukernbes erfaringer med tilbudet fra ACT-team presentert

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen