Endret: 11. november 2015
Kjell Arne Røvik, professor ved Universitet i Tromsø

Å REFORMERE: -I noen tilfeller går det bra, og i andre tilfeller ille. Det kan være lurt å forstå selve reformarbeidet eller implementeringen, og ikke minst rollen sin bedre, mener professor Kjell Arne Røvik (FOTO: Rune Stoltz Bertinussen).

 

-Ideer må oversettes til praksis

-Ideer må oversettes til praksis

-Dere som skal sette ideene om gode pasientforløp ut i livet, må betrakte dere selv som oversettere. Rollen innebærer frihet under ansvar, sier professor Kjell Arne Røvik.

Veilederen for lokalt psykisk helsearbeid, Sammen om mestring, var utgangspunktet da ansatte og ledere i kommunale tjenester og fem DPS i Oslo og Akershus møttes til dialogseminar i Oslo nylig. Sammen skal de utvikle en bedre behandlingslinje.

Sannhetens øyeblikk

-Det er sannhetens øyeblikk når dette skal ut i praksisfeltet. Da får vi det endelige beviset på om ideene holder, sier professor Kjell Arne Røvik ved institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø.

Røvik holdt nylig foredrag om implementering, ikke bare for dialogseminaret Oslo, men også for KS Læringsnettverk i Midt-Norge, som møttes 13. mars.

Hvordan kunne det skje?

I noen tilfeller går det bra, i andre tilfeller ille. Røvik viser til to mye omtalte saker, og setter dem i sammenheng med teorier om implementering.

-Der beredskapen sviktet 22. juli, kunne ikke Gjørv-kommisjonen peke på enkeltmennesker som noe hinder. Det handlet i hovedsak om at nærmest ferdigscorede mål ikke var dyttet over målstreken, altså ikke implementert, sier Røvik.

NAVs digitalisering av sine tjenester er et annet eksempel. Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad måtte nylig svare på hvorfor moderniseringsprosjektet ikke var kommet i havn.

Ærlige svar

-Lystad svarte ærlig at han ikke viste hvorfor, og det er dette som er interessant. Etter min mening er det en påminning om hvor vanskelig det er å omdanne reformideer til gode praksiser, sier Røvik.

Forskning på mislykkete implementeringsforsøk har vist at endringene uteblir i praksis, til tross for at alle regler for implementering tilsynelatende er fulgt. Man erkjenner ikke, eller tar ikke konsekvensen av hvor utfordrende det kan være å få gjennomført reformideer slik at de blir til varig bedre praksiser.

Vannskjøtsel

Røvik peker på tre ulike måter implementeringsarbeid gjerne vanskjøttes på.

  • Toppledere sier de har «hands-on» på implementeringen, uten at de i realiteten har det.
  • Eksterne konsulenter trekkes inn, men ofte uten at de får være med hele veien til mål.
  • Studier og forskning på implementering blir ikke prioritert, verken av oppdragsgivere eller av forskere selv.

Optimisme eller pessimisme

I foredraget sitt legger Røvik frem noen vanlige scenario for hva som kan skje når reformideer forsøkes implementert. Det første er det reformoptimistiske scenarioet. Det er den tradisjonelle «top-down» - tenkningen der forestillingen er at toppledelsen må bruke sin myndighet til å styre reformideer på plass. Det andre er det mer reformpessimistiske scenarioet, der kravet er at reformideen må være sterkt forankret hos de ansatte på «bakkeplanet», f.eks. hos profesjoner og fagfolk. Hvis ikke, øker sannsynligheten for at man mislykkes med iverksettingen.

-Et tredje scenario er at ideene blir tatt inn i toppen av organisasjonen, men at de bare blir til prat uten at det egentlig gjøres helhjertede forsøk på å implementere dem.

Gjennomslagskraft på nye måter

Ansatte ved DPS og i kommunene kjenner godt den lokale konteksten, og har dermed større muligheter enn de som først og fremst har jobbet med ideene i teoretisk sammenheng.

I løpet av dialogseminaret fredag ble det også etablert nettverk som skal styrke gjennomslagskraften.

Ser annerledes på det

Røvik arbeider med en alternativ måte å betrakte kunnskapsoverføring og implementering på, nemlig som oversettelse.

-Dere kan gå pragmatisk til verks og redigere nennsomt, legge til litt og trekke fra, men dere kan også være litt mer radikale og gjøre ting mer på deres eget vis, sier Røvik.

-Ta rollen som oversetter

Han oppfordrer til å bli bevisst denne rollen i arbeidet med endring.

-Dere som skal i iverksette ideen om gode pasientforløp i praksis, kan med fordel anerkjenne oversetterrollen. Reformideene er nemlig ikke fysiske gjenstander, men ideer, og som derfor gir dere noen grader av frihet til å forme dem om slik at de passer best mulig inn i de lokale kontekster, sier Røvik.

Rollen som oversetter innebærer altså frihet under ansvar.

Kan ikke kopiere

Han utdyper oversettermetaforen, og illustrerer det:

-Når det går rykter om at nabokommunen har fått til noe, er det ikke bare å laste opp løsningen i en trailer og transportere den tilbake til din egen kommune. Du er nødt til å oversette, sier Røvik.

Det handler om å skaffe kunnskap om det som skjer i nabokommunen, for så å ta med noe av det tilbake.

Drøm eller virkelighet

Fallhøyden kan være der, for oversetting er vanskelig. Se for deg det norske fotballandslaget:

-Med en drøm om å kopiere prestasjonene til verdens beste fotballklubb, reiser de til Barcelona for å lære. Kan de gjenskape FC Barcelonas fantastiske spill på Ullevål? Konteksten er så forskjellig og forutsetningene så ulike, at det ikke vil fungere. De kan likevel hente kunnskap og få noen ideer, sier Rørvik.

Hjemme begynner arbeidet med å endre praksis, og resultatet av det kan se annerledes ut enn originalen.

 

Kommenter:

Mer om

nyheter faglig.kvalitet implementering ks.læringsnettverk

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen