RASK PSYKISK HELSEHJELP

• Lavterskeltilbud i kommunene basert på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi, til personer over 18 år med lettere til moderat angst og depresjon.
• 18 kommuner har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet for å etablere tilbudet.
• Tilbudet er gratis, og skal gi direkte hjelp, uten at man trenger henvisning fra lege
• Skal drives av tverrfaglige team.
• Samhandling med fastleger, spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunale tjenester står sentralt. 

-Vi ser at Rask psykisk helsehjelp er full av ildsjeler, sier Daniele Alves i Folkehelseinstituttet. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Han er full av lovord om jobben som de 18 kommunale Rask psykisk helsehjelp-prosjektene gjør.

-Uten henvisning

Det knytter seg stor spenning til en evaluering Folkehelseinstituttet gjør av Rask psykisk helsehjelp, og som skal være klar i 2016.

På en samling for de 18 prosjektene i Lørenskog 21. april la Smith frem foreløpige funn, og sammenlignet med opphavsstedene Doncaster og Newham i England.

-Rask psykisk helsehjelp kan man ta kontakt med uten henvisning fra fastlegen. Litt mindre enn halvparten er selvhenvisninger i Norge, så det ser ut til å fungere ganske bra her, forteller han.

• Les også på napha.no: Viderefører Rask psykisk helsehjelp ett år

Fastleger

Kollega i Folkehelseinstituttet, Daniele Alves, har intervjuet ansatte i alle de 12 første kommunene som implementerte Rask psykisk helsehjelp i Norge. Hun forteller om store variasjoner.

-Noen av prosjektene har tett kontakt med fastleger, og får mange henvisninger derfra, mens andre kommuner hovedsakelig får selvhenvendelser, sier Alves.

70 prosent kvinner

Mer enn halvparten av de som får hjelp gjennom prosjektet i Norge er mellom 25 og 44 år, og så mye som over 70 prosent kvinner.

-Dette er betydelig høyere enn i England, der er det rundt 60 prosent kvinner. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men det er interessant og vi skal analysere det nærmere, sier Robert Smith.

Lavere symptomtrykk enn i England

En annen forskjell mellom de to landene er symptomtrykket.

-I Norge anses omtrent 75 prosent av pasientene i Rask psykisk helsehjelp som kliniske tilfeller. I England ligger det rundt 90 prosent. I Norge er det også langt færre blant dem som har størst alvorlighetsgrad på sine symptomer, sier Smith.

En av tilhørerne kommenterer at forskjellen kan skyldes at man i Norge har fått sterke føringer på å prioritere de som har milde til moderate lidelser, og at de med mer alvorlige problemer henvises til DPS.

-Ja, det kan tenkes at vi har bedre alternativer her enn i England, bemerker Smith.

Klart behov

Likevel er det ingen tvil om at de som oppsøker Rask psykisk helsehjelp i Norge virkelig har behov for hjelp.

-Over 80 prosent rapporterer at de har hatt symptomer i seks måneder eller lenger. Fra tidligere studier vet vi at folk som har slitt med angst og depresjon lenger enn seks måneder ikke kommer seg over det selv, og at de trenger hjelp, sier Smith.

Ildsjeler

Daniele Alves understreker betydningen av ildsjeler for å få et tilbud som Rask psykisk helsehjelp til å fungere.

-Vi ser at Rask psykisk helsehjelp er full av ildsjeler. Prosjekter som fungerer godt kan virkelig rakne om sentrale ildsjeler slutter, sier hun.

Forutsigbarhet er viktig for å beholde ildsjeler og ansatte med høy kompetanse.

-Vi ser eksempler på at noen søker til andre steder å jobbe når det blir usikkert hvor lenge prosjektet får leve, påpeker hun.