Nettverkssamlingen Ringar i Vatn - 26.-28. mai 2015 ble arrangert i vakre Geiranger og satte de unge voksne i fokus. Hvordan kan vi sammen sikre gode tjenester i overgang fra barn til voksen? var det overordnete spørsmålet som ble stilt. 

Ringar i vatn er for fagpersoner som arbeider med fagfeltene rus og psykisk helse i kommuner, på NAV-kontor og i spesialisthelsetenesten. Representanter fra bruker- og  pårørendeorganisasjoner er også invitert til å delta.

Etterspurt tema

Ansatte i psykisk helse- og rustjenester i Møre og Romsdal har etterspurt kunnskapspåfyll i forhold til hvordan de på en god måte kan nå gruppen unge voksne som sliter. Hvilke tjenster og tilbud trenger de, hva er god hjelp for dem og hva sier de unge selv om dette? Det er noen av spørsmålene som søkes belyst i løpet av den tre dager lange nettverkssamlingen.

–Ikke alltid lett å be om hjelp

Overgangen fra tjenester for barn og unge til tjenestene for voksne, er ikke alltid uproblematisk. Det er ikke sånn at vansker og problemer alltid stopper når man fyller 18 år. Assisterende direktør ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Marit Hovde Syltebø, åpnet nettverkssamlingen. 

-Det er tøft å være ungdom med alle de krav som stilles til prestasjoner og vellykkethet i dagens samfunn. Det er ikke sånn at det nødvendigvis vises utenpå at noen sliter, og i tillegg er det ikke alltid lett å be om hjelp. Vi må derfor lære oss å se de som trenger litt ekstra støtte og hjelp, sa Syltebø.

«Proffe» kunnskapsformidlere

De beste til å svare på hva de unge trenger i overgangen mellom tjenester for barn og for voksne, er de unge selv. Derfor var «proffene» i den ideelle stiftelsen Forandringsfabrikken invitert. Tre unge voksne proffer trollbandt salen da de sammen med fabrikkleder Marit Sanner fortalte om sine erfaringer og gav råd. Det er viktig at voksne spør om hva som ligger bak den atferden de ser. Atferden er bare utenpå, den er et uttrykk for andre vanskelige opplevelser. Det er bak atferden, innenfor, at de virkelige problemene er. 

Når proffene er blitt unge voksne trenger de fortsatt hjelp. De har med seg et sett av opplevelser som gjør at det oppstår ulike behov også på vei inn i voksenlivet. Ett av rådene som ble formidlet til de som skal yte denne hjelpen var:

-Du skal lære meg at jeg skal bli glad i meg selv. Det skaper tro på meg selv, og når jeg får tro på meg selv kan jeg klare hva som helst, sier Alexander fra Forandringsfabrikken.

For mye pyskologi - for lite sosiologi

At det er viktig å ha fokus på gode tjenester for denne gruppen, ble understreket da seniorrådgiver i rusfeltet, Arne Klyve, presenterte refleksjoner om unge og unge voksne i faresonen. Han gav salen innblikk i hvordan samfunnssutviklingen -  med strukturer og trender - sammen med individuelle faktorer er med og påvirker hvordan livsløpet til den enkelte blir. Levekår, som økonomisk og sosial ulikhet, utdanning, arbeid og bolig, ble trukket frem som risikofaktorer vi må se på når det gjelder rus og psykisk helse. Klyve synes det har vært for mye pyskologi og for lite sosiologi i rusfeltet de siste årene, og spurte:

 -Kan vi lage et samfunn der alle er velkommen?

Recoveryorienterte tjenester

Stian Biong, professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, presenterte recovery som teori og praksis. Dette er en grunnlagtenkning for tjenestene, som passer godt sammen med de ønsker og råd som de unge "proffene" hadde til alle i salen. Det ivaretar også det perspektivet som Klyve presenterte, om at vi må se lengre enn bare den individuelle psykologien hos hver enkelt person. Recoveryorientering av tjenestene handler blant annet å gå fra å ha fokus på pasienten, symptomene og symptomreduksjon, til å ha blikket rettet mot hele personen, inkludert hans eller hennes sosiale liv. Biong viste til at vi nå har fått føringer fra myndighetshold om recoveryfokus i tjenesteytingen, både gjennom ROP-retningslinjene og veilederen for lokalbasert psykisk helse og rusarbeid "Sammen om mestring". 

-Jeg kommer ikke her med en metode til dere. Dette er ting dere må gnage dere gjennom lokalt, tilpasse og finne ut av hvordan skal vi få til her hos oss, sier Biong.

Biong trakk frem to ting som han vil be hjelperne om å gjøre i praksis:  

1. Å få folk til å bli aktører      i eget liv
2. Prøv så mye dere kan å      hjelpe folk inn i sosiale fellesskap

Å yte det lille ekstra er god hjelp

I likhet med proffene fra Forandringsfabrikken snakket Biong om at de hjelperne som går litt ut over de tradisjonelle rammene, blir trukket frem som gode hjelpere. I følge proffene kan det være så enkelt som at man treffer en behandler som sender en sms, og hører hvordan det går, selv om de ikke har en avtale. Eller den behandleren som tar deg med på kafé i stedet for at man bare sitter på kontoret. Proffene formidlet også viktigheten av at fagfolk endrer tradisjonen for at man skal skille privat og personlig i jobbsammenheng.

-Det er lov å bli glad i oss, det trenger vi, sa proffene. Åpenhet, medbestemmelse, ydmykhet og kjærlighet ble trukket frem som fire aspekter de ønsket å bli møtt med i tjenestene.

Mange gode tiltak

Selv om det både trengs flere tiltak og mer kunnskap blandt de som jobber med denne gruppen, finnes det allerede mange gode tjenester og praksiser. Flere av de lokale kreftene i Møre og Romsdal bidro på samlingen med kunnskaps og erfaringsdeling. Fra Borgund videregående skole presenterte Elisabet Simahaug Halvorsen og Audun Askim hvordan de jobber på skolen med ungdom som strever med rus og psykiske vansker.

I Molde har de slått sammen helsestasjon for ungdom og studenter. Da slipper de unge voksne å bytte tjeneste i overgangen mellom ungdomstiden og voksentilværelsen. Helsesøster Tone Elisabeth Furuli fortalte om deres erfaringer.

Arbeid fremmer god helse, og er utvilsomt et viktg tema for de som jobber med målgruppen unge voksne. IPS Molde er ett av åtte pilotprosjekter som prøver ut denne modellen i Norge. I IPS (individuell jobbstøtte) samarbeider NAV og helsetjensten, og arbeider i team sammen med brukeren for at vedkommende kan gå ut i ordinært arbeid samtidig som han eller hun mottar tilbasset behandling og støtte. IPS tilbyr også støtte til arbeidsgivere. Prosjektleder Anita Johansen fortalte sammen med en arbeidsgiver og en som har fått jobb gjennom IPS-prosjektet, om de positive erfaringene de har med IPS etter at de startet prosjektet i Molde. Les mer om IPS Molde i artikkel på napha.no.

Positive trender

Marie Eide, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Rita Valkvæ, seksjonsleder KoRus Midt-Norge, presenterte resultater fra Ungdata undersøkelsen i fylket. Her ser man at det er mange positive trender blandt ungdommene i dag. De fleste klarer seg godt. Men det fremkommer også vansker blant ungdom, som viser at det er behov for god hjelp og tjeneseter for denne gruppen fremover. Undersøkelsen viser en sammenheng mellom sosioøkonomisk fattigdom og dårlig helse. 

Møteplassen

En sentral del av nettverkssamlingen er møteplassen. På møteplassen samles kommuner, DPS og TSB i dristriktsvise grupper etter DPS-enes opptaksområde. Dette gir rom for å jobbe med ulike lokale problemstillinger. Møteplassen er også en arena for å få kjennskap til hverandre, knytte kontakter til aktuelle samarbeidspersoner i de ulike tjenestene og bygge relasjoner.