Endret: 11. april 2019
Kine Nan Lium

TRADISJONSBRUDD: -IPS skiller seg fra de tradisjonelle tjenestene der man tenker at brukerne skal bli friske før de kan begynne å jobbe, mens IPS ser det å jobbe som en integrert del av behandlingen, sier Kine Nan Lium. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.

Skaffer jobb til de man før ga opp

Skaffer jobb til de man før ga opp

Over 40 prosent av deltakerne i åtte norske pilotprosjekter for Individuell jobbstøtte er i ordinært lønnet arbeid, viser ny oversikt.

-Dette er en gruppe som tidligere ofte ble gitt opp, og endte med uføretrygd, sier Kine Nan Lium i IPS Hadeland og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

-De fleste har vært gjennom et tiltakssystem i mange år, og blitt fortalt at de ikke kan jobbe. Ingen har tro på dem. Personer med psykoselidelser har vi ikke forventet at skal være aktive arbeidssøkere. De har fått en inntektssikring, men vi har ikke forstått hva det å jobbe betyr for inkludering i lokalsamfunnet, sier Lene Hellesvik Hansen i IPS Bodø og NAV Nordland.

Les også på napha.no:

-Skiller seg fra de tradisjonelle tjenestene

Individuell jobbstøtte – eller Individual placement and support (IPS) som det heter på engelsk – har de siste tre-fire årene blitt utprøvd åtte steder i Norge. Tjenesten går ut på å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske og rusrelaterte helseproblemer raskest mulig ut i ordinært arbeid.

-IPS skiller seg fra de tradisjonelle tjenestene der man tenker at brukerne skal bli friske før de kan begynne å jobbe, mens IPS ser det å jobbe som en integrert del av behandlingen, sier Kine Nan Lium.

Måler kvaliteten

Et team sammensatt av behandlere fra helsetjenestene, NAV og jobbspesialister med kunnskap om arbeidslivet, følger opp brukerne og gir hjelp både til å komme ut i jobb og etter at jobben er oppnådd.

-I NAV har vi veldig få verktøy som er så konkrete, her får man vite hva som gjør utslaget, sier Hellesvik Hansen.

Hun sikter til det at IPS-pilotene følger en evidensbasert tilnærming bestående av åtte prinsipper, og at hver pilot måles ut fra en skala på 25 punkter på hvor godt de følger prinsippene. Sentralt i prinsippene står det at brukernes interesser og ønsker skal styre jobbsøkerprosessen.

-Det er gjort 14 målinger etter IPS-skalaen i Norge i 2015. På den måten kvalitetssikrer vi at vi gjør det samme over hele landet, selv om vi er geografisk spredt og ulikt organisert, sier Lium.

Ser på symptomtrykk og ansettelser

Hun forteller at alle pilotene har fremgang.

-Forskning fra andre land viser at de som best oppfyller kriteriene for hvordan de skal jobbe også er de som får flest brukere ut i jobb, sier hun.

Både Lium og Hansen er såkalte evaluatorer for IPS. Det vil si at i tillegg til å selv jobbe i et IPS-prosjekt, så bruker de noe av tiden sin på å evaluere hvor godt de andre teamene følger kriteriene og prinsippene. I tillegg til disse evalueringene forsker Uni Helse på seks av de åtte prosjektene.

-Forskningen ser både på symptomtrykk og hvor mange som kommer seg ut i jobb, forteller de to.  

I 2016 er prosjektperioden over. Lene Hansen Hellesvik er klar på hva som må til for å sikre at IPS får et videre liv i Norge etter det.

-Det blir avgjørende både at man lærer opp helsepersonell, ansatte i NAV og jobbspesialister, og at man evaluerer tjenestene, påpeker hun.

Les også:

Statsministeren besøkte Individuell Jobbstøtte-bedrift

Nytt IPS-verktøy tilpasset norske forhold

25 millioner til Individuell jobbstøtte (IPS)

På sporet av et normalt liv

IPS får dobbelt så mange ut i jobb

IPS-TREFF i BODØ

Åtte pilotprosjekter for Individuell Jobbstøtte er 15.-16. juni samlet i Bodø for å dele erfaringer og gjøre opp status så langt.

Prosjektperioden pågår i tidsrommet 2012-2016.

Lene Hellesvik Hansen i IPS Bodø.

Kommenter:

Mer om

nyheter ips arbeid.og.psykisk.helse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen